Delt behandling: når retten avgjør ansvaret før beløpet

Hva delt behandling betyr

Normalt avgjør en rettssak alt i ett: om du har krav, og hvor stort det er. Tvisteloven § 16-1 åpner for å dele opp saken i to former.

Den første er oppdeling av forhandlingene. Retten kan bestemme at det forhandles særskilt om ett eller noen av flere krav i saken, eller om ett eller flere tvistepunkter for et krav. Partene forhandler da om dette spørsmålet først, uten å gå inn på resten.

Den andre er oppdeling av avgjørelsen. Retten kan avgjøre ett eller noen av flere krav, eller en del av ett krav, særskilt. Da får du en avgjørelse på den delen mens resten venter.

Loven nevner altså ikke noe krav som må være oppfylt før retten kan dele. Retten bruker skjønn og kan høre partene. En viktig grunn til å dele er at avgjørelsen av ett spørsmål kan gjøre resten unødvendig eller gi partene bedre grunnlag for å bli enige.

Et tvistepunkt kan være et enkelt spørsmål som alt annet bygger på, for eksempel om en avtale ble inngått, eller om en frist er oversittet. Er svaret nei, faller kanskje hele kravet bort. Da kan en kort forhandling om bare dette punktet spare begge for mye arbeid. Er svaret ja, går saken videre med et avklart grunnlag.

Ansvaret først, beløpet senere

Den vanligste delingen gjelder erstatning. Loven sier at avgjørelsen av erstatningskrav eller andre krav hvor omfanget er omtvistet, kan deles slik at avgjørelsen av omfanget utsettes.

Slik kan det gå for seg: Retten holder en hovedforhandling om ansvarsspørsmålet, altså om den saksøkte har gjort noe som gjør ham erstatningspliktig. Kommer retten til at ansvaret er til stede, avgjør den det. Hva skaden er verdt i kroner, tas opp senere, hvis partene ikke blir enige selv.

Fordelen er at begge parter vet hvor de står. Taper den saksøkte på ansvarsspørsmålet, kan partene ofte forhandle om beløpet. Taper saksøkeren, slipper alle å bruke tid og penger på et omfattende regnestykke som aldri blir aktuelt.

Ulempen er at saken tar lengre tid totalt hvis partene må tilbake i retten for beløpet. Du må dessuten føre bevis for hvert trinn.

Hva du kan kreve selv

Du kan be retten om å dele saken. Sjekk om det er hensiktsmessig i din sak, og begrunn det i et prosesskriv eller i et planmøte. Det er retten som avgjør, og motparten får uttale seg. Retten kan også dele uten at noen har bedt om det.

Er du saksøkt i en sak med flere krav fra motparten, kan du vurdere å be om at ett krav avgjøres særskilt hvis det er enkelt å bevise og kan avgjøre mye av tvisten.

Motkrav og fullbyrdelse

Avgjøres et krav særskilt og motparten har fremmet et krav mot dette som ikke avgjøres samtidig, kan avgjørelsen ikke fullbyrdes uten at det er bestemt av retten (§ 16-1 tredje ledd). Retten kan sette som vilkår at det stilles sikkerhet.

Det betyr at du ikke automatisk kan kreve utlegg for det du har vunnet, hvis motparten har et motkrav som ennå ikke er avgjort. Du må be retten om å få bestemt at dommen kan fullbyrdes.

Husk at delt behandling ikke avslutter saken

Avgjør retten bare ansvaret, er saken ikke ferdig. Beløpet er ikke fastsatt, og det kan fortsatt gjenstå en rettssak om det. Ha derfor bevisene for omfanget klare, også om du håper på forlik. Hvordan sakskostnadene fordeles når utfallet bare er delvis i din favør, er forklart i delvis medhold og sakskostnader. Reglene finner du i tvisteloven.

Kort oppsummert

• Retten kan bestemme at det forhandles særskilt om ett krav eller ett tvistepunkt, og den kan avgjøre ett krav eller en del av et krav særskilt (tvisteloven § 16-1).
• Ved erstatningskrav og andre krav med omtvistet omfang kan ansvaret avgjøres først og beløpet utsettes.
• Loven setter ikke opp faste vilkår, så retten bruker skjønn. Du kan be om delt behandling.
• Har motparten et motkrav som ikke avgjøres samtidig, kan avgjørelsen ikke fullbyrdes uten at retten har bestemt det.
• Delt behandling kan gi raskere avklaring, men gjør at saken kan trenge flere rettsmøter.