Deles det jeg tjener og arver etter at vi ble separert?

Skjæringstidspunktet avgjør om inntekt og arv etter separasjon deles

Når ektefeller skiller lag, skal formuen som er felleseie som utgangspunkt deles likt. Men hvilken formue snakker vi om? Ekteskapsloven § 60 svarer: Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde på skjæringstidspunktet.

Skjæringstidspunktet er den dagen begjæringen om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren, eller den dagen stevning kom inn til retten. Hvis samlivet ble brutt før det, er det samlivsbruddet som teller. Et samlivsbrudd betyr at dere ikke lenger lever som et par. Hva som regnes som brudd, kan bli tvist. Du finner mer i skjæringstidspunktet ved separasjon.

Inntekt etter skjæringstidspunktet

Det du tjener etter skjæringstidspunktet, er ikke med i formuen på det tidspunktet. Lønn som kommer inn måneden etter, havner på din egen konto og holdes utenfor delingen. Oppsparte penger fra før den datoen deles derimot som del av felleseiet.

Loven sier også at avkastning av midler som en av dere eide helt eller delvis, og som blir opptjent etter skjæringstidspunktet, ikke skal deles. Det gjelder renter og utbytte. Hvis du eier aksjer, og de gir utbytte etter tidspunktet, beholder du utbyttet.

Gjeld går motsatt vei. Den som pådrar seg gjeld etter skjæringstidspunktet, kan ikke kreve fradrag for den i delingen, jf. § 60 tredje ledd. Tar du opp et forbrukslån i desember, må du betale det selv.

Arv etter skjæringstidspunktet

Arv du mottar etter skjæringstidspunktet, er heller ikke med. Verdiene var ikke din formue på det tidspunktet loven ser på. Dette skiller seg fra arv du fikk tidligere i ekteskapet. Arv fra før skjæringstidspunktet inngår i felleseiet, men kan holdes utenfor delingen etter skjevdelingsreglene i § 59, hvis det klart kan føres tilbake til arven. Dette er en regel du må påberope deg. Forskjellen mellom de to situasjonene er viktig, og du kan lese om skjevdeling i hva er skjevdeling og får ektefellen halvparten av arven min ved skilsmisse.

Når oppgjøret skjer

Delingen kan kreves når det er gitt bevilling til eller avsagt dom for separasjon eller skilsmisse, jf. § 57. Selv om selve oppgjøret kommer lenge etter, ligger verdigrunnlaget fast på skjæringstidspunktet.

Fradrag for gjeld i delingen følger reglene i § 58.

Felleseie og særeie

Skal formuen deles, må du først vite om den er felleseie eller særeie. Er dere gift uten ektepakt som sier noe annet, er det som utgangspunkt felleseie, og det deles likt etter fradrag for gjeld, jf. § 58. Er noe særeie etter ektepakt eller gaveavtale, deles det ikke på samme måte.

Skjevdeling etter § 59 betyr at du kan kreve verdien av midler du hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen, holdt utenfor delingen. Verdien må klart kunne føres tilbake til disse midlene. Du må selv kreve det.

Tvister om datoen

Skjæringstidspunktet kan bli en tvist når en av dere mener at samlivet ble brutt før søknaden. En tidligere dato kan bety at lønn, arv og gjeld faller på en annen side av streken. Den som hevder en tidligere dato, må regne med å måtte godtgjøre at samlivet faktisk var brutt da.

Et regnestykke

Et enkelt eksempel viser hvordan det virker. Dere har 150 000 kroner på sparekonto på skjæringstidspunktet, og ingen annen formue utenom huset. Du får utbetalt 40 000 kroner i lønn måneden etter. Lønnen er din, og de 40 000 kronene deles ikke. Sparekontoen deles likt, med 75 000 kroner til hver. Et lån du har tatt opp etter tidspunktet, trekkes ikke fra i delingen.

Kort oppsummert

• Inntekt og arv etter separasjon deles som hovedregel ikke, fordi bare formuen på skjæringstidspunktet deles.
• Skjæringstidspunktet er normalt datoen søknaden kom inn til statsforvalteren, eller tidligere hvis samlivet var brutt da.
• Avkastning som opptjenes etter tidspunktet, deles ikke.
• Gjeld du pådrar deg etter tidspunktet, kan du ikke kreve fradrag for.
• Arv du fikk før tidspunktet, kan holdes utenfor etter skjevdelingsreglene, hvis vilkårene er oppfylt.