Dekker erstatningen ombygging av boligen etter en alvorlig skade?

Hvorfor ombygging av bolig etter alvorlig skade kan kreves dekket

Etter skadeserstatningsloven § 3-1 skal erstatning for personskade dekke utgifter skaden har påført deg, og utgifter den antas å påføre deg i framtiden. Sitter du i rullestol etter en ulykke, er en bolig med trapper og trange dører ikke lenger brukbar. Kostnaden ved å gjøre boligen brukbar igjen er et tap som skyldes skaden.

Ombygging av bolig etter alvorlig skade er ofte en av de største utgiftspostene i et personskadeoppgjør. Derfor går forsikringsselskapet nøye gjennom kravet. Selskapet vil vite om ombyggingen er nødvendig på grunn av skaden, og om det finnes en billigere løsning som dekker behovet. I tillegg sjekker det hva det offentlige dekker, slik at ingenting betales to ganger.

Hva som regnes som nødvendig ombygging

Det må være en sammenheng mellom skaden og tiltaket. Typiske tiltak er rampe eller trappeheis til inngangen, bredere dører, terskelfrie gulv, et bad med plass til rullestol og dusjstol, og et soverom på inngangsplanet. Ved hjerneskade kan det være behov for andre tiltak, for eksempel sikring av komfyr og trygge løsninger for en som lett blir forvirret.

Legen eller ergoterapeuten bør beskrive funksjonsnivået ditt og hvilke tiltak som trengs. En slik vurdering er det viktigste beviset i saken. Et tilbud fra en håndverker alene viser ikke at tiltaket er nødvendig.

Selskapet kan peke på at deler av arbeidet gir boligen høyere standard eller verdi. Bygger du et nytt, stort bad med dyre fliser, er det bare merkostnaden ved den tilpassede løsningen som skyldes skaden. Var badet gammelt og skulle pusses opp uansett, kan det gi et fradrag.

Noen ganger er det billigere å flytte enn å bygge om. Er boligen umulig å tilpasse, kan merkostnaden ved å skaffe en egnet bolig kreves dekket. Det er da forskjellen mellom den gamle og den nye boligsituasjonen som er tapet, ikke hele kjøpesummen.

Hva NAV og kommunen dekker først

En del av tiltakene er offentlige ytelser. Har du varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet, kan NAV gi stønad til hjelpemidler etter folketrygdloven § 10-6. NAV hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidler, for eksempel trappeheis. Selve ombyggingen av boligen, som ramper og bad, dekker NAV vanligvis ikke. Funksjonsvanskene regnes som varige når de varer i mer enn to år. Kommunen har ansvar for å montere og tilpasse hjelpemidlene, og en ergoterapeut fra kommunen hjelper ofte med søknaden.

Kommunen kan i noen tilfeller også gi lån og tilskudd til å tilpasse boligen. Les mer om dette i artikkelen om tilskudd til etablering og tilpasning.

Det som dekkes av trygden, trekkes fra erstatningen etter § 3-1 tredje ledd. Andre tilskudd og vesentlig økonomisk støtte du får fordi du er skadet, kan også tas med i vurderingen. Søk derfor de offentlige ordningene tidlig. Ellers risikerer du at selskapet trekker fra et beløp du kunne fått, men ikke søkte om.

Framtidige utgifter og flytting

Ombyggingen er sjelden en engangsutgift. Rampen må vedlikeholdes, og løsningene må kanskje fornyes. Flytter du senere, kan en ny bolig måtte tilpasses på nytt. Slike framtidige utgifter beregnes ut fra hva som er sannsynlig, og regnes om til et engangsbeløp i oppgjøret.

Er du ung, bør du tenke langt fram. En bolig som passer i dag, passer ikke alltid om ti år. Beskriv gjerne hvordan du ser for deg livet videre, slik at selskapet kan ta det med i vurderingen. Les også om krav på tilpasset bolig.

Slik bygger du opp kravet

Start med en vurdering fra ergoterapeut eller lege som beskriver behovet. Søk NAV og kommunen om det de kan dekke, og legg ved vedtakene. Hent minst to tilbud fra håndverkere og del dem opp, slik at det går fram hva som er tilpasning og hva som er vanlig standard. Be selskapet om forhåndsgodkjenning før arbeidet starter. Haster det, kan du be om forskudd på erstatningen.

Kort oppsummert

• Ombygging av bolig etter alvorlig skade dekkes når skaden gjør tiltaket nødvendig, etter skadeserstatningsloven § 3-1.
• Hjelpemidler fra NAV og tilskudd fra kommunen trekkes fra, så søk dem først.
• Bare merkostnaden ved tilpasningen dekkes, ikke vanlig oppussing eller høyere standard.
• Dokumenter behovet med en vurdering fra ergoterapeut og få forhåndsgodkjenning før du bygger.