Kommunens bistandsplikt etter boligsosialloven
Boligsosialloven § 6 pålegger kommunen en plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet. Personer som på grunn av funksjonsnedsettelse ikke klarer å skaffe seg egnet bolig på egen hånd, hører til den gruppen bestemmelsen er ment å beskytte. Det er viktig å være presis på hva plikten faktisk innebærer: den gir ikke noen automatisk rett til en konkret leilighet, en bestemt adresse eller en bestemt størrelse. Det kommunen plikter, er å hjelpe til – gjennom kartlegging, veiledning og eventuelt formidling – slik at vedkommende får en reell mulighet til å skaffe seg en bolig som fungerer. Kommunen kan for eksempel innhente informasjon om Alis' funksjonsnivå, praktiske boligbehov og økonomiske situasjon som del av kartleggingen, og bistanden skal tilpasses nettopp hennes situasjon – ikke være en standardpakke som gis likt til alle som henvender seg. Selve tildelingen av en konkret kommunal bolig, dersom det blir aktuelt, styres deretter av kommunens egne retningslinjer for boligtildeling, som varierer fra kommune til kommune.
Hva bistanden i praksis kan bestå av
I møte med kommunen bør Alis forvente at bistanden starter med en kartlegging: hvilke fysiske behov har hun, hvilke rom, adkomst og innredning er nødvendig for at boligen skal fungere i hverdagen? Ut fra denne kartleggingen kan kommunen bistå med veiledning i det private leiemarkedet, formidle kontakt med utleiere som har egnede boliger, eller – der det finnes – vise til kommunale boliger som er fysisk tilrettelagt. I mange tilfeller er det NAV Hjelpemiddelsentral som bistår med selve de tekniske hjelpemidlene og enklere boligtilpasninger, som ramper, støttehåndtak eller tilpasning av bad, uavhengig av om boligen er kommunal eller privat. Mange kommuner har også en egen ergoterapitjeneste som kan vurdere konkrete tilpasningsbehov i en bolig på stedet, og en slik vurdering kan danne et nyttig grunnlag både for søknad om hjelpemidler og for kommunens egen boligsosiale bistand. Denne bistanden er et eget spor ved siden av den boligsosiale bistandsplikten, og det kan være hensiktsmessig å søke begge veier samtidig dersom behovet er stort.
Krav til utleier når du allerede leier
Har Alis allerede funnet en bolig hun ønsker å bli boende i, men som trenger fysisk tilpasning, oppstår et annet spørsmål: forholdet til utleier. Fysiske endringer i en leid bolig – som installasjon av rampe, breddeutvidelse av dører eller montering av håndtak – krever normalt samtykke fra utleier, siden det er inngrep i utleiers eiendom. En utleier, enten det er en kommune eller en privatperson, kan ikke nekte et rimelig og saklig begrunnet ønske om tilpasning uten videre, men har samtidig en legitim interesse i boligens tilstand og i hva som skal skje med tilpasningen når leieforholdet en gang opphører. Det lønner seg å sende en tydelig, skriftlig henvendelse til utleier der behovet begrunnes konkret, gjerne med en enkel beskrivelse av hva tilpasningen består av og hvorfor den er nødvendig for at Alis skal kunne bo i boligen. Avtal skriftlig, før arbeidet settes i gang, hvem som dekker kostnadene, og om tilpasningen skal fjernes eller kan bli stående ved utflytting. En slik avtale forebygger tvist senere, uansett hvem som er utleier.
Klage ved avslag på bistand
Får Alis avslag på søknad om boligsosial bistand, eller opplever hun at bistanden hun tilbys ikke er tilpasset hennes faktiske behov, kan hun klage. Klagen rettes først til kommunen selv, som får anledning til å vurdere saken på nytt. Fastholder kommunen avslaget, går klagen videre til Statsforvalteren, som er klageinstans for vedtak etter boligsosialloven § 6. I en slik klagebehandling ser Statsforvalteren typisk på om kommunens saksbehandling og skjønnsutøvelse har vært forsvarlig, ikke på om Statsforvalteren selv ville truffet nøyaktig samme avgjørelse – kommunen har et visst rom for skjønn innenfor lovens rammer. Det er viktig å skille denne klageveien fra klage over forhold i et allerede etablert leieforhold, for eksempel uenighet om vedlikehold eller husleie – slike spørsmål følger de ordinære reglene i husleieloven og hører ikke under Statsforvalterens boligsosiale kompetanse.
Kort oppsummert
Alis har krav på individuelt tilpasset bistand fra kommunen etter boligsosialloven § 6 dersom hun ikke selv klarer å skaffe seg egnet bolig på grunn av funksjonsnedsettelse – men dette er en hjelpeplikt, ikke en rett til en bestemt bolig. Bistanden kan omfatte kartlegging, veiledning og formidling, gjerne i samspill med NAV Hjelpemiddelsentral og kommunens ergoterapitjeneste for selve de tekniske tilpasningene. Ønsker hun å tilpasse en bolig hun allerede leier, trenger hun som regel utleiers samtykke, og bør begrunne henvendelsen skriftlig og avtale kostnader og tilbakeføring på forhånd. Får hun avslag på bistand, går klagen først til kommunen og deretter til Statsforvalteren.