Datainnbrudd: når det er straffbart å logge inn på andres konto
Ja, det er straffbart å logge inn på andres konto eller datasystem uten tillatelse. Straffeloven § 204 rammer den som ved å bryte en beskyttelse, eller på annen uberettiget måte, skaffer seg tilgang til et datasystem eller en del av det. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år. Det er nok å ha brukt et passord du ikke hadde lov til å bruke, selv om du ikke endret eller slettet noe. Har eieren gitt deg tillatelse, er innloggingen ikke uberettiget.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Straff for datainnbrudd etter straffeloven § 204
Bestemmelsen står i straffeloven § 204 og har bare én setning: «Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved å bryte en beskyttelse eller ved annen uberettiget fremgangsmåte skaffer seg tilgang til datasystem eller del av det.»
Se på hva som ikke står der. Loven krever ikke at du har skadet noe, kopiert noe eller tjent penger. Straffbart er selve det å skaffe seg tilgangen. Å lese noen andres meldinger er nok. Å logge inn og straks logge ut igjen er også nok.
Skal du kunne straffes, må du ha handlet med forsett, altså visst hva du gjorde. Den som tror at han har lov, og har rimelig grunn til det, har ikke forsett om å gjøre noe uberettiget.
Hva som regnes som datasystem
Loven sier «datasystem eller del av det». Det omfatter datamaskiner og mobiltelefoner, men også tjenester du logger inn i på nett. Typiske eksempler er en e-postkonto, en konto i sosiale medier, en skylagring, en nettbank og et kundeområde hos en bedrift. Passordet eller koden er beskyttelsen. Bruker du den uten å ha rett til det, er du innenfor ordlyden.
«Annen uberettiget fremgangsmåte» betyr at du ikke trenger å ha knekt noe. Å bruke et passord du har sett, fått vite eller gjettet, er en slik fremgangsmåte hvis eieren ikke har sagt ja. Å gå inn på en mobil som ligger åpen på bordet, kan også være uberettiget hvis du ikke har lov til å se i den.
Når innloggingen er uberettiget
Spørsmålet er om du hadde lov. Samtykke fra eieren er det vanlige svaret.
- Har eieren gitt deg passordet for å la deg bruke kontoen til noe bestemt, er du på trygg grunn så lenge du holder deg til det. Bruker du tilgangen til noe annet enn avtalt, kan innloggingen bli uberettiget.
- At du kjenner passordet, gir ikke rett til å bruke det. Det gjelder også hvis du kjenner det fra en tid da dere var sammen.
- En arbeidsgiver eller ansatt kan miste tilgangen når arbeidsforholdet slutter. Se artiklene om arbeidsgiver som beholder e-postkontoen din og om passordet til jobb-PC-en.
- Hvor langt foreldre kan gå overfor barn, avhenger av barnets alder og hva som er på spill. Det er ingen enkel regel.
Er du i tvil, er det tryggest å spørre eieren, og få svaret skriftlig.
Andre straffebud som kan komme i tillegg
Datainnbrudd kommer sjelden alene. Leser du kommunikasjon som ikke er ment for deg, kan straffeloven § 205 om krenkelse av retten til privat kommunikasjon også komme i spill. Den rammer blant annet den som bryter en beskyttelse eller på annen uberettiget måte skaffer seg tilgang til informasjon som overføres elektronisk. Ramma er også bot eller fengsel inntil 2 år.
Straffeloven § 201 rammer den som med forsett om å begå en straffbar handling uberettiget skaffer, har eller gir videre passord som kan gi tilgang til et datasystem. Her er ramma bot eller fengsel inntil 1 år. Bruker du tilgangen til å flytte penger eller bestille varer, kan det være bedrageri (§ 371), der ramma er 2 år.
Forsøk er også straffbart. Loven rammer den som foretar noe som leder direkte mot utføringen av et lovbrudd med en ramme på ett år eller mer (§ 16). Å prøve et passord uten å komme inn kan allerede være forsøk. Den som hjelper en annen, kan også straffes for medvirkning (§ 15).
Hva som skjer hvis du blir anmeldt
Eieren av kontoen kan anmelde forholdet, ofte med innloggingsvarsler og logger som bevis. Politiet kan innhente opplysninger om hvilke enheter og nettadresser som har logget inn.
Blir du innkalt til avhør som mistenkt, skal du først få vite hva saken gjelder, og at du ikke har plikt til å forklare deg (§ 232). Snakk med forsvarer før du bestemmer deg. Saken kan ende med henleggelse, forelegg (en bot politiet skriver ut, som du kan vedta eller nekte) eller tiltale. Det som avgjør, er hvor lenge og hvor mye du har brukt tilgangen, hva du har lest eller gjort, og om du har gjort det tidligere.
Er det omvendt du som er rammet, er du kanskje på leting etter råd om hacket konto og anmeldelse.
kjærestens passord
Henrik er 24 år. Etter bruddet med Amalie (23) vet han fortsatt passordet til Instagram-kontoen hennes. I løpet av tre uker logger han inn 14 ganger og leser meldingene hennes. Amalie får varsel om innlogginger fra en ukjent enhet, endrer passordet og anmelder forholdet.
Politiet får innloggingshistorikken fra tjenesten og ser at innloggingene kommer fra Henriks internettlinje. Henrik blir avhørt som mistenkt. Han sier at han «bare ville se». Motivet endrer ikke bildet. Spørsmålet er om han hadde lov, og det hadde han ikke, selv om han kjente passordet. Saken kan ende med et forelegg.
Kort oppsummert
- Datainnbrudd etter straffeloven § 204 er å skaffe seg tilgang til et datasystem ved å bryte en beskyttelse eller på annen uberettiget måte. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.
- Du trenger ikke å ha skadet noe. Tilgangen i seg selv er straffbar.
- Å bruke et passord du ikke har lov til å bruke, er uberettiget, selv om du kjenner det fra før.
- Forsøk og medvirkning kan straffes, og andre bestemmelser om privat kommunikasjon og bedrageri kan komme i tillegg.
- Har du tillatelse fra eieren, er innloggingen ikke uberettiget.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.