Har butikker og banker plikt til å skaffe tolk?

Tolkeloven gjelder det offentlige

Tolkeloven § 2 sier at loven gjelder «offentlige organer som bestiller og bruker tolk i Norge», og tolkene selv. Som offentlig organ regnes organer som omfattes av forvaltningsloven, domstolene og påtalemyndigheten. En butikk eller en bank er ikke noe av dette. Se tolkeloven.

Formålet i § 1 er å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Loven handler om møtet med myndighetene, ikke om handel og tjenester hos private.

Plikten til å bruke tolk i § 6 gjelder derfor ikke for en bank som trenger å forklare lånevilkår, eller for en butikk som møter en kunde som ikke snakker norsk. De kan velge å bruke tolk, men loven pålegger dem det ikke.

Når private likevel er omfattet

Det er to hovedunntak i § 2 tredje ledd. Et privat rettssubjekt regnes som offentlig organ i saker der det treffer enkeltvedtak, eller utfører tjenester på vegne av et offentlig organ. Dessuten er private barnehager godkjent etter barnehageloven, og private grunnskoler og videregående skoler godkjent etter opplæringslova og privatskolelova, omfattet.

Eksempelvis kan en privat virksomhet som driver en kommunal tjeneste etter avtale med kommunen, ha en plikt til å bruke tolk når den utfører oppgaven på vegne av kommunen. Om en bestemt virksomhet er omfattet, avhenger av hva avtalen og tjenesten omfatter.

En bank som bare selger egne tjenester til sine egne kunder, faller utenfor.

Er det forskjellsbehandling at banken ikke skaffer tolk?

Likestillings- og diskrimineringsloven er et annet regelverk. Etter § 6 er diskriminering på grunn av etnisitet forbudt, og loven sier at etnisitet blant annet omfatter nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Les likestillings- og diskrimineringsloven § 6.

Dette gir imidlertid ikke en rett til tolk. Forbudet gjelder at du ikke skal behandles dårligere enn andre på grunn av for eksempel språk uten at det er lovlig. Hvis en bank avviser deg bare fordi du snakker et annet språk, eller om du får dårligere vilkår enn andre, kan det være forskjellsbehandling som må vurderes konkret. Hvis banken derimot sier at den ikke tilbyr tolk til noen kunder, og behandler deg som alle andre, er det ikke automatisk diskriminering.

Ikke bruk dette som en fasit. Loven gir en vurdering fra sak til sak. Verken tolkeloven eller diskrimineringsloven har noen regel som pålegger private å skaffe tolk.

Hva med offentlige tjenester utført av private

Hvis du får en offentlig tjeneste som kommunen har satt bort til en privat aktør, kan tolkeloven gjelde for aktøren. Spør kommunen eller aktøren om tjenesten utføres på vegne av kommunen. Hvis ja, kan du kreve at aktøren vurderer tolk etter § 6.

Tilsynsmyndigheter fører tilsyn med de offentlige organene (§ 12), og de kan gi pålegg om å rette forhold som strider mot § 6 (§ 13).

Hva du kan gjøre når en privat virksomhet ikke har tolk

Utenfor tolkelovens område er det opp til avtalepartene å finne en løsning. Du kan spørre om virksomheten har informasjon på et språk du forstår, om du kan komme tilbake med en du stoler på, eller om de kan bruke telefontolk. Mange virksomheter gjør dette av eget initiativ, men det er ikke en rett etter loven.

Skal du underskrive en avtale du ikke forstår godt, kan du be om tid. Du er ikke forpliktet til å skrive under under press.

Kort oppsummert

• Tolkeloven gjelder offentlige organer og tolkene, ikke butikker og banker som sådan.
• Private er omfattet bare når de treffer enkeltvedtak eller utfører tjenester på vegne av et offentlig organ, og for godkjente private barnehager og skoler.
• Diskrimineringsloven omtaler språk som en del av etnisitet, men gir ikke en rett til tolk.
• Du må selv avklare tolk med privat virksomhet, og kan spørre om en tolk eller bruke en kjent person.