Butikken tok gebyr for faktura – må jeg betale det?

Hva § 2-4 sier om fakturagebyr

Regelen står i finansavtaleloven § 2-4 første ledd. Paragrafen handler om gebyr for bruk av betalingsinstrument og betalingsmiddel, og faktura er en betalingsmåte butikken tilbyr. Fjerde setning rommer fakturagebyret direkte: Når gebyret også omfatter utstedelse og eventuelt sending av regning til forbrukeren, kan denne delen av gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved å utstede og sende regningen.

Det er altså to vilkår som må være oppfylt for at du skal måtte betale:

• Du ble opplyst om gebyret før betalingstransaksjonen ble iverksatt.
• Gebyret er ikke høyere enn butikkens faktiske kostnad ved å lage og sende fakturaen.

Tredje ledd i § 2-4 legger til følgen av brudd: Betaleren er ikke forpliktet til å betale gebyr for et betalingsmiddel hvis opplysningsplikten ikke er overholdt. Står gebyret ikke i nettbutikken, i kassen eller i vilkårene du godtok før kjøpet, kan du la være å betale det.

Hva «faktisk kostnad» betyr

Faktisk kostnad er det det koster butikken å sende deg fakturaen, ikke det den kunne ønsket å tjene. Det kan omfatte papir, porto og arbeidstid til selve utsendingen, og kostnader til en fakturatjeneste hvis butikken bruker en. For en e-postfaktura eller en elektronisk faktura i nettbanken er kostnaden som regel liten. Et gebyr på 59 kroner for en faktura som sendes på e-post er vanskelig å forsvare som kostnadsdekning.

Loven sier ikke at butikken må dokumentere kostnaden uoppfordret, men har du reist spørsmålet, bør butikken kunne forklare hvordan beløpet er regnet ut. Svarer den bare at «gebyret er standard», har du et argument for at det ikke er knyttet til kostnaden.

Merk at faktisk kostnad er et tak. Butikken kan kreve lavere gebyr, eller ingen. Mange velger å la fakturaen være gratis for å få kunden til å velge den.

Tilleggskostnader som ligger utenfor

Fakturagebyret er ikke det samme som purregebyr, inkassoomkostninger eller renter ved forsinket betaling. Disse er regulert av andre regler. Reglene her gjelder gebyret butikken tar fordi du ber om å få faktura i stedet for å betale på stedet. Har du fått en faktura som du ikke har bestilt noe på, er det et eget spørsmål.

For håndverkertjenester er det en egen regel i håndverkertjenesteloven om at fakturagebyr og ekspedisjonsgebyr ikke kan kreves. Den gjelder arbeid på ting og fast eiendom, ikke kjøp av varer i en butikk.

Slik kan du bestride gebyret

Betal gjerne varen i tide, og trekk fra gebyret du mener er ulovlig, eller betal alt og be om å få gebyret tilbake. Det er tryggest å melde fra skriftlig før forfall. I meldingen bør du:

1. Vise til finansavtaleloven § 2-4.
2. Si om du ikke fikk opplyst gebyret før kjøpet, eller om det er høyere enn kostnaden.
3. Be om at gebyret fjernes eller betales tilbake, og gi en frist, for eksempel 14 dager.
4. Be om at fakturaen korrigeres.

Ta bilde av nettbutikkens side eller av skiltet i kassen, og ta vare på bestillingsbekreftelsen og fakturaen.

Hvis butikken oppgir at gebyret står i vilkårene

Svarer butikken at gebyret står i vilkårene, sjekk tidspunktet. Opplysningen skal komme før du betaler, ikke i en lenke du ikke fikk se, eller på kvitteringen etterpå. Står den kun i lange generelle vilkår som du ikke fikk lest før kjøpet, er det tvilsomt om opplysningsplikten er oppfylt. Bestrider du, be butikken vise nøyaktig hvor og når opplysningen ble gitt til deg.

Kort oppsummert

• Du må bare betale fakturagebyret hvis butikken opplyste om det før betalingen.
• Overfor en forbruker kan gebyret ikke overstige butikkens faktiske kostnad ved å utstede og sende fakturaen.
• Er opplysningsplikten ikke oppfylt, er du ikke forpliktet til å betale gebyret.
• Et stort fakturagebyr for en e-postfaktura er vanskelig å forsvare som kostnadsdekning.
• Bestrid gebyret skriftlig, og ta vare på bildet av hva som sto før kjøpet.