Butikken nektet å selge til 15-åringen – er det lov?
Ja, en butikk kan som hovedregel la være å selge til en mindreårig. Loven tvinger ikke en butikk til å inngå avtale med en bestemt kunde. Grunnen er at en mindreårig ikke uten videre kan binde seg, og at butikken kan risikere å måtte ta varen tilbake. Forbudet mot diskriminering på grunn av alder gjelder også her, men et nei med saklig begrunnelse er normalt lovlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor butikken kan si nei
Det finnes ingen alminnelig regel som tvinger en butikk til å selge til en bestemt kunde. Butikken kan velge hvem den inngår avtale med, så lenge valget ikke er ulovlig forskjellsbehandling. Og her har butikken en grunn: etter vergemålsloven § 9 kan en mindreårig ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.
Å kjøpe en vare er en rettslig handling. Ekspeditøren kan ikke se på kunden om pengene er hennes egne, eller om foreldrene har godtatt kjøpet. Mange butikker har derfor en fast rutine om å vente på en voksen, særlig ved dyre varer.
Hva som skjer hvis butikken selger likevel
Selger butikken til en mindreårig uten at vergen har godkjent det, er avtalen i utgangspunktet ikke bindende for barnet. Vergen eller statsforvalteren kan godkjenne den, og barnet kan godkjenne den selv når hun blir myndig (§ 14 annet ledd). Nekter vergen å godkjenne, er butikken uforpliktet.
Da skal begge levere tilbake det de har fått (§ 15). Butikken må betale pengene tilbake og får varen i retur. Er varen brukt eller ødelagt, er barnet bare pliktig til å erstatte det som kom barnet til nytte. Den risikoen er det mange butikker ikke vil ta.
Unntaket: barnets egne penger
Loven gir en tydelig vei for barn som bruker egne penger. Etter § 12 rår en mindreårig selv over penger tjent ved eget arbeid etter fylte 15 år, penger hun har fått til egen rådighet, og avkastningen av dem. Kjøper en 15-åring en jakke for lønnen fra helgejobben, har hun rett til å bruke den.
Men butikken kan sjelden vite hvor pengene kommer fra. I tillegg gjelder § 14 første ledd: har barnet betalt med penger hun hadde i besittelse, kan butikken som utgangspunkt holde avtalen mot barnet, også om hun ikke hadde rett til å råde over pengene. Det gjelder ikke hvis butikken visste at barnet manglet denne retten, eller ikke var så aktsom som den burde. Et barn som betaler et stort kontantbeløp, kan være et signal ekspeditøren burde merke seg.
Når et nei kan være diskriminering
Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av blant annet alder (§ 6), og loven gjelder på alle samfunnsområder. Et nei til en kunde fordi hun er ung, kan derfor i teorien rammes.
Forskjellsbehandling er likevel tillatt når den har et saklig formål, er nødvendig for å nå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende (§ 9). Loven sier også at aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, og lavere priser på grunn av alder, ikke er diskriminering. At butikken vil unngå et kjøp som kan bli omgjort etter vergemålsloven, vil normalt kunne regnes som et saklig formål. Stiller butikken derimot vilkår som ikke har noe med dette å gjøre, for eksempel at unge kunder generelt ikke slippes inn eller får dårligere service, står saken annerledes.
Hva du kan gjøre i stedet
Spør butikken hva den krever. Mange godtar kjøpet når en voksen er til stede, eller når foreldrene bekrefter det på telefon. Foreldrene kan også gi barnet penger til egen rådighet, men butikken har ingen mulighet til å kontrollere det, og trenger ikke ta det for gitt.
For noen varer finnes egne aldersgrenser i lov, blant annet alkohol og tobakk. Der hjelper det ikke at pengene er barnets egne. Reglene her gjelder vanlige varer som klær, elektronikk og sportsutstyr. Handler barnet på nett, er reglene de samme: en nettbutikk kan velge å kreve at en voksen står bak bestillingen.
Sofie og hodetelefonene
Sofie Haugen er 15 og har tjent 4 200 kroner i sommerjobb på en gård. Hun vil kjøpe hodetelefoner til 1 290 kroner i en elektronikkbutikk. Ekspeditøren sier at butikken bare selger til kunder under 18 når en voksen er med.
Sofie har rett til å bruke lønnen sin etter § 12, og loven krever ikke samtykke fra foreldrene for dette kjøpet. Men butikken har likevel ingen plikt til å selge til henne, og regelen er ikke ulovlig forskjellsbehandling så lenge den er begrunnet i vergemålsloven. Sofie kan komme tilbake med faren sin, eller handle hos en butikk som har en annen rutine. Viser hun lønnsslippen, kan det hjelpe, men butikken kan fortsatt si nei.
Hadde butikken derimot solgt til henne, ville handelen i praksis stått, siden hun brukte egne arbeidspenger og butikken ikke hadde grunn til å tro noe annet.
Kort oppsummert
- Butikken har ingen plikt til å selge til en mindreårig, og et nei begrunnet i at barnet ikke uten videre kan binde seg, er normalt lovlig.
- Selger butikken likevel, er avtalen ikke bindende for barnet uten godkjenning fra vergen, og begge må levere tilbake det de har fått.
- Et 15-årig barn rår selv over penger tjent ved eget arbeid, og kjøp med slike penger er gyldige.
- Butikken er bare beskyttet når den bruker barnets penger i god tro. Visste den eller burde den forstå at barnet ikke rådde over pengene, kan kjøpet omgjøres.
- Forbudet mot aldersdiskriminering gjelder, men saklig forskjellsbehandling og aldersgrenser fastsatt i lov er tillatt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.