På denne siden
På denne siden
Familie og samliv

Bufdir som sentralmyndighet i saker med tilknytning til utlandet

4 min lesetid|barnevernsloven
Kort svar

Bufdir er Norges sentralmyndighet etter Haagkonvensjonen 1996. Direktoratet mottar og formidler henvendelser mellom norske og utenlandske myndigheter, samarbeider med sentralmyndighetene i andre land og sørger for at informasjon kommer fram. Bufdir avgjør ikke selv enkeltsaker. Beslutninger om barnets omsorg tas fortsatt av barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda og domstolene.

Bygger på§ 3-3§ 1-2barnevernsloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Når et barnevernsspørsmål krysser en landegrense, trenger de som jobber med saken, en kontakt i det andre landet. Det er sentralmyndigheten som er porten mellom landene. Denne guiden forklarer hva Bufdir som sentralmyndighet gjør, hva direktoratet ikke gjør, og hva det betyr for en familie.

Hva en sentralmyndighet er

Haagkonvensjonen 1996 krever at hver stat som er med, peker ut en sentralmyndighet. Den skal være kontaktpunktet for andre lands myndigheter. I Norge er konvensjonen gjort til norsk lov, og lovens § 2 sier at sentralmyndigheten skal motta og formidle henvendelser etter konvensjonen, samarbeide med sentralmyndighetene i de øvrige konvensjonsstatene og utføre de oppgavene konvensjonen ellers pålegger den.

Loven sier at Kongen utpeker organet som skal være sentralmyndighet. Etter det regjeringen oppgir, er det Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir. Bufdir er altså en formidler og koordinator mellom landene, ikke en domstol eller et klageorgan.

Hva Bufdir gjør i en sak

Etter gjennomføringsloven § 4 skal anmodninger fra en kompetent myndighet i en annen konvensjonsstat om å få utlevert opplysninger, eller om å få gjennomført tiltak etter konvensjonens artikler 32 og 34, sendes til sentralmyndigheten. Anmodninger om hjelp til å gjennomføre beskyttelsestiltak og anmodninger fra en forelder om samvær kan sendes til sentralmyndigheten eller en annen kompetent norsk myndighet.

Kommunene skal bistå sentralmyndigheten med å samle inn opplysninger. Det betyr at Bufdir kan be den norske barnevernstjenesten om opplysninger om et barn, og barnevernstjenesten har plikt til å hjelpe.

Sentralmyndigheten kan etter § 2 også hente nødvendige opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikt. Det gjør det mulig å finne ut hvor et barn eller en forelder er registrert bosatt.

Taushetsplikten er ikke til hinder når norske myndigheter har plikt til å gi opplysninger etter konvensjonen, jf. § 3. Det samme gjelder når konvensjonen legger til rette for at opplysninger kan gis etter anmodning.

Overføring av saker og plassering i Norge

To andre oppgaver følger av loven. Anmodninger fra en annen konvensjonsstat om å overføre jurisdiksjon, altså retten til å behandle en sak, rettes til sentralmyndigheten i Norge etter § 5. Bufdir sender dem videre til den norske myndigheten som er kompetent. Omvendt kan den norske myndigheten som har saken, be en annen konvensjonsstat om å overta den.

Overføring kan skje på alle stadier av saken. Det er den kompetente norske myndigheten som avgjør, ikke Bufdir.

Etter § 6 skal anmodninger fra en annen konvensjonsstat om å plassere et barn i Norge etter konvensjonens artikkel 33 sendes til sentralmyndigheten. Det er første steg før barnevernstjenesten kan vurdere å samtykke etter barnevernsloven § 3-3.

Hva Bufdir ikke gjør

Bufdir avgjør ikke om et barn skal bo hos foreldrene, i fosterhjem eller hos andre. Det er barneverns- og helsenemnda som treffer vedtak om omsorgsovertakelse, og tingretten som kan overprøve nemnda. Bufdir kan heller ikke omgjøre et vedtak, og det er ikke en klageinstans for foreldre.

En begjæring om å få et utenlandsk beskyttelsestiltak anerkjent eller fullbyrdet i Norge, går ikke til Bufdir, men til tingretten for Oslo, jf. gjennomføringsloven § 9. Hele loven finner du under Haagkonvensjonen 1996 i norsk lov.

Departementet kan også gi forskrift om at sentralmyndigheten kan ta rimelig betaling for bistanden og tjenestene den leverer etter konvensjonen. Hva som gjelder av gebyrer i dag, må du sjekke direkte hos Bufdir.

Hvem kan ta kontakt

Både offentlige myndigheter og private kan henvende seg til sentralmyndigheten. Kommunale barnevernstjenester bruker den når de har en sak med tilknytning til utlandet, for eksempel et barn som har flyttet, eller når de trenger informasjon fra et annet land. Foreldre kan bruke den for å få veiledning om hvilke regler som gjelder, og fordi § 4 åpner for at en forelder kan be om samvær over landegrensene.

Det er likevel tjenlig å vite at Bufdir ikke er partsrepresentant. Den hjelper ikke den ene forelderen i en konflikt mot den andre eller mot barnevernet. Den er en nøytral kontaktflate mellom myndigheter.

Eksempel

kommunen leter etter et barn som har flyttet

Barnevernstjenesten i en kommune i Rogaland har en sak om Julia på fem år. Moren Natalia har flyttet til et annet konvensjonsland uten å melde fra, og kommunen får vite at Julia nå bor der. Kommunen vil vite om Julia er i trygge omgivelser.

Kommunen sender en anmodning til Bufdir. Bufdir formidler den til sentralmyndigheten i landet Natalia bor i, og ber om at de lokale myndighetene undersøker forholdene. Svaret går samme vei tilbake. Samtidig vurderer kommunen sammen med Bufdir om norske myndigheter skal be den andre staten om å overta saken. Selve avgjørelsen om hvem som skal behandle saken, tas av den kompetente norske myndigheten og den utenlandske, ikke av Bufdir.

Kort oppsummert

  • Bufdir som sentralmyndighet formidler henvendelser mellom norske og utenlandske myndigheter, jf. gjennomføringsloven § 2.
  • Direktoratet mottar anmodninger om opplysninger, om tiltak, om overføring av jurisdiksjon og om plassering i Norge.
  • Kommunene skal hjelpe Bufdir med å innhente opplysninger.
  • Bufdir avgjør ikke enkeltsaker og er ikke klageinstans.
  • Bufdir som sentralmyndighet er en nøytral kontaktflate. Anerkjennelse og fullbyrdelse av vedtak behandles av tingretten for Oslo.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak