Bruttoordningen med 66 prosent av sluttlønn forklart
I bruttoordningen for deg som er født i 1962 eller tidligere, er full tjenestepensjon 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års tjenestetid. Pensjonsgrunnlaget er lønnen din ved fratreden, opp til 12 G. Folketrygden trekkes fra tjenestepensjonen, så de to til sammen skal gi omtrent 66 prosent av sluttlønnen. Levealdersjusteringen fra 67 år og garantireglene gjør at nivået ikke er det samme for alle årskull.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem bruttoordningen gjelder for
Bruttoordningen gjelder medlemmer av Statens pensjonskasse som er født i 1962 eller tidligere (§ 20 a). KLP og de kommunale kassene har en tilsvarende ordning for de samme årskullene gjennom tariffavtale og vedtekter. Er du født i 1963 eller senere, har du en annen ordning, påslagspensjonen, som ikke regnes ut på denne måten.
Navnet «brutto» betyr at pensjonen regnes ut som om folketrygden ikke fantes. Deretter trekkes det du får fra folketrygden fra. Målet er at de to til sammen gir omtrent 66 prosent av sluttlønnen din.
Slik regnes 66 prosent ut
Etter § 22 får et medlem med 30 års tjenestetid eller mer full pensjon, og den utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Har du kortere tjenestetid, får du så mange trettideler av full pensjon som du har tjenesteår.
Pensjonsgrunnlaget er den faste arbeidsinntekten i stillingen din når du fratrer (§ 11), begrenset til 12 G (§ 14). Det er lønnen på slutten av karrieren som teller, ikke et snitt av hele yrkeslivet. Har du hatt høyere grunnlag tidligere, og nedgangen ikke skyldes alminnelig lønnsregulering, kan det høyere grunnlaget gjelde for den tiden det varte.
Er du i deltidsstilling, regnes grunnlaget etter stillingsandelen. Har du barn under 18 år som du forsørger, gis det et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen for hvert barn. Pensjon med barnetillegg kan ikke bli over 90 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Hvordan folketrygden og garantien kommer inn
Tjenestepensjonen blir mindre med et samordningsfradrag, som er knyttet til alderspensjonen fra Nav. Poenget her er at de to pensjonene skal fylle opp mot 66 prosent sammen.
Siden folketrygden ble endret i 2011, og pensjonen ble levealdersjustert, treffer ikke dette målet alltid. Derfor har de eldste kullene en garanti. For medlemmer født i 1958 eller tidligere gjelder et garantert nivå fra 67 år, som er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års tjenestetid eller mer. Er summen av tjenestepensjon og folketrygd lavere, utbetales et garantitillegg som fyller opp differansen (§ 24 b).
Medlemmer født i 1959 til 1962 får bare en andel av garantitillegget: 90 prosent for 1959-kullet, 80 for 1960, 70 for 1961 og 60 for 1962. Andelen bestemmes også av hvor mye av tjenestetiden som ligger før 2011 (§ 24 c).
Levealdersjustering fra 67 år
Alderspensjonen levealdersjusteres, slik at den justeres for at befolkningen lever lenger. Justeringen gjelder tidligst fra 67 år, også om pensjonen tas ut før. Pensjonen deles på et justeringstall. Fratrer du etter 67, brukes tallet på uttakstidspunktet, og tallet kan ikke bli lavere enn 1,000 for de eldste kullene, slik at full pensjon ikke blir høyere enn 66 prosent (§ 24).
For årskullene 1954 til 1962 er justeringen en blanding av gamle og nye regler. 1954-kullet får ni tideler regnet med det gamle forholdstallet og en tidel med det nye delingstallet, og andelen forskyves med en tidel for hvert kull. Fra 1962-kullet er ni tideler regnet etter de nye reglene. Derfor blir pensjonen for yngre kull i bruttoordningen ofte lavere enn 66 prosent hvis de går av ved 67, og de må jobbe lenger for å nærme seg målet.
Hva som skjer med pensjonen etter at den har begynt å løpe
Er pensjonen først i gang, reguleres pensjonsgrunnlaget hver 1. mai med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Det betyr at pensjonen ikke helt følger lønnsutviklingen, men heller ikke bare prisene. Barnetillegg betales ut til og med måneden barnet fyller 18 år, eller måneden etter at barnet dør.
Pensjonen opphører ved utgangen av måneden etter dødsmåneden, og den løper ytterligere en måned hvis du etterlater deg ektefelle. Ektefellen kan også ha rett til en egen enke- eller enkemannspensjon, og den har egne regler.
Går du av etter reglene om tre år før aldersgrensen, får du pensjonen straks, men den levealdersjusteres likevel først fra 67, og den regnes ut av pensjonsgrunnlaget på fratredelsestidspunktet.
Ragnhild født 1957
Ragnhild er statsansatt og født i 1957. Hun har 33 års tjenestetid og et pensjonsgrunnlag på 600 000 kroner ved fratreden. Siden tjenestetiden er over 30 år, får hun full pensjon. Bruttopensjonen er 66 prosent av 600 000, altså 396 000 kroner i året. De tre årene over 30 teller ikke i prosenten. Vi ser bort fra levealdersjusteringen.
Fra dette trekkes samordningsfradraget for folketrygden. For å vise prinsippet bruker vi enkle tall: folketrygden gir henne 190 000 kroner, og fradraget settes til det samme. Da utbetaler SPK 206 000 kroner, og summen med folketrygden blir 396 000. I virkeligheten regnes fradraget etter egne regler og treffer ikke alltid kronen. Er summen lavere enn garantinivået, fyller garantitillegget opp differansen.
Ragnhild har barn på 16 år. Hun får da et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen hennes, til og med måneden barnet fyller 18.
Kort oppsummert
- Bruttoordningen gjelder medlemmer av SPK som er født i 1962 eller tidligere, og tilsvarende ordninger i kommunene.
- Full pensjon er 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 30 års tjenestetid, og kortere tid gir trettideler.
- Pensjonsgrunnlaget er lønnen ved fratreden, opptil 12 G, og folketrygden trekkes fra pensjonen.
- Kullene født 1958 og tidligere har garanti for 66 prosent, mens 1959 til 1962 får en synkende andel av garantitillegget.
- Levealdersjusteringen starter ved 67 år og er en blanding av gamle og nye regler for kullene 1954 til 1962.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.