Slik bruker du frivillig retting når du har gitt feil opplysninger
Frivillig retting betyr at du selv gir riktige og fullstendige opplysninger før Skatteetaten har tatt opp forholdet eller fått opplysningene fra andre. Da fastsettes det ikke tilleggsskatt, men du må betale skatten og eventuelle renter. Slik går du frem: samle dokumentene, send en endringsmelding hvis fristen tillater det, og skriv til Skatteetaten om hva som er rettet. Gjør det så tidlig som mulig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva frivillig retting er etter loven: fremgangsmåten i korte trekk
Regelen står i skatteforvaltningsloven § 14-4 bokstav d. Tilleggsskatt fastsettes ikke når den skattepliktige frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt eller lagt til grunn tidligere, slik at det kan fastsettes riktig skatt.
Unntaket gjelder ikke hvis rettingen kan anses framkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk, eller ved opplysninger som skattemyndighetene har fått fra andre. Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.
Det er to ting i kravet. Du må rette på eget initiativ, og du må rette slik at det blir mulig å fastsette riktig skatt. En halv retting eller et signal om at «det kan være feil» er ikke nok.
Frivillig retting fritar ikke for skatten. Du betaler skatten på det som ble utelatt, og eventuelle renter. Du slipper tillegget.
Slik gjør du frivillig retting, steg 1: finn ut hva som er feil og hvilke år det gjelder
Start med å kartlegge. Hvilke opplysninger ble feil, hva er riktig, og hvilke inntektsår er rammet? Samle dokumentene: kontoutskrifter, årsoppgaver, kontrakter, kvitteringer og eventuelt tidligere skattemeldinger.
Regn ut forskjellen. Hvor mye mer inntekt eller formue skulle vært oppgitt, eller hvor mye mindre fradrag? Du trenger ikke regne ut selve skatten. Skatteetaten gjør det. Men du må kunne si hvilke tall som skal inn.
Se på alle årene. Fantes feilen i flere år på rad, retter du alle. Retter du bare noen, gjelder unntaket bare det du faktisk har rettet.
Steg 2: velg riktig måte å melde fra på
For nyere år kan du levere en endringsmelding. Den må komme fram til skattemyndighetene senest tre år etter leveringsfristen for skattemeldingen (§ 9-4). Det gjelder ikke grunnlag som skattemyndighetene har fastsatt selv, eller områder de har varslet er under kontroll.
For eldre år er endringsmelding ikke lenger mulig. Da må du ta kontakt med Skatteetaten direkte og gi opplysningene skriftlig. Skatteetaten kan ta opp saken til endring etter § 12-1. Hvor lenge de kan gå tilbake, står i § 12-6: normalt fem år etter utgangen av skattleggingsperioden, men ti år når det ikke ilegges tilleggsskatt fordi vilkårene for frivillig retting er oppfylt.
Skriv klart hva som er rettet, for hvilke år og med hvilke beløp. Legg ved dokumentasjon. Si også at du retter frivillig, så det er tydelig at du ikke svarer på en henvendelse.
Steg 3: rett før Skatteetaten er på sporet
Dette er den viktigste regelen å huske. Rettingen må komme før den kan anses framkalt av kontroll eller opplysninger fra andre.
Det betyr ikke at du må ha vært helt uten kontakt med Skatteetaten. En kontroll av et annet forhold betyr ikke at alt er dekket. Men har Skatteetaten varslet kontroll av nettopp dette, eller har de fått opplysningene fra banken, utleieplattformen eller en utenlandsk myndighet, er det vanskeligere å gjøre gjeldende at du retter frivillig.
Du kan ikke alltid vite hva Skatteetaten har fått. Derfor er det lurt å ikke vente. Les også om hva som skjer hvis du har fått brev.
Tor og aksjeutbyttet
Tor Lunde oppdager i november at han for tre år siden fikk 38 000 kroner i utbytte fra et utenlandsk selskap som aldri kom med i skattemeldingen. Han har ikke hørt noe fra Skatteetaten.
Tor finner kontoutskriften og årsoppgaven fra selskapet. Siden tre år ikke er gått siden leveringsfristen for det aktuelle året, leverer han en endringsmelding med riktig tall. Han legger ved dokumentene og skriver at han retter frivillig fordi han selv oppdaget feilen.
Skatteetaten endrer fastsettingen. Tor betaler skatten på de 38 000 kronene og eventuelle renter. Siden rettingen var frivillig, fastsettes det ikke tilleggsskatt. Hadde Skatteetaten allerede fått opplysningen fra selskapet og varslet ham, ville situasjonen vært en annen.
Hva du bør vite før du sender
Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort. Har du allerede fått tilleggsskatt for et år, hjelper det ikke å rette etterpå.
Frivillig retting er ikke det samme som en generell amnestiordning. Du får ikke fritak for skatten, bare for tilleggsskatten. Er forholdet også mulig skattesvik, sier tilleggsskatt-unntaket ingenting om straff.
Retter du bare delvis, kan det du ikke har rettet, bli tatt opp senere uten at unntaket gjelder.
Hva Skatteetaten gjør etterpå
Når Skatteetaten har fått rettingen din, vurderer de den og endrer fastsettingen hvis det er grunnlag for det. De kan be om flere opplysninger eller dokumenter. Du får et nytt vedtak med riktig skatt, og eventuelt en regning på restskatt med renter.
Hvis du ikke hører noe på lang tid, er det lurt å ta vare på kvitteringen for at du har sendt inn rettingen. Det viser tidspunktet du meldte fra, noe som er viktig for å vise at du var først.
Er du uenig i hvordan skatten er regnet ut, kan du klage på det nye vedtaket som på andre skattevedtak.
Kort oppsummert
- Slik bruker du frivillig retting: finn feilen og årene, samle dokumentasjon og meld fra skriftlig.
- Nyere år kan rettes med endringsmelding innen tre år etter leveringsfristen. For eldre år må du kontakte Skatteetaten.
- Rettingen må komme før den kan anses framkalt av kontroll eller opplysninger Skatteetaten har fått fra andre.
- Du betaler skatt og renter, men slipper tilleggsskatt.
- Tidligere ilagt tilleggsskatt faller ikke bort.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.