Anklaget for brudd på besøksforbud etter en tilfeldig melding
En tilfeldig melding om barnas skoleting, eller et møte på butikken du ikke oppsøkte selv, kan i prinsippet regnes som brudd på besøksforbudet, avhengig av hva forbudet sier og om kontakten var noe du visste om eller burde forstått ville skje. Aleksander sendte en kort melding om et skolearrangement til sine egne barn, men meldingen gikk via deres mor, som hadde besøksforbud rettet mot ham, og han ble anmeldt for brudd. Har forbudet ingen uttrykkelig unntak for kontakt om felles barn, er det risikofylt å anta at slik kontakt likevel er greit fordi formålet var uskyldig. Straffen for brudd er bot eller fengsel inntil seks måneder, og økes ved gjentakelse.
Hva som faktisk regnes som brudd på et besøksforbud
Et besøksforbud er ikke begrenset til å møte opp fysisk utenfor den andres bolig. Det kan omfatte all kontakt forbudet uttrykkelig nevner, som meldinger, telefonoppringninger, kontakt gjennom sosiale medier, eller kontakt formidlet gjennom en tredjeperson. Nøyaktig hva som konkret er omfattet av forbudet, står i selve vedtaket, og det er derfor helt avgjørende å lese teksten i forbudet nøye og grundig, ikke bare anta hva som er logisk eller rimelig ut fra din egen oppfatning av situasjonen. Er du selv den forbudet skal beskytte og lurer på hvilke vilkår politiet egentlig bygger et slikt forbud på, gjelder egne regler for selve ileggelsen.
Forsettskravet: må du ha ment å bryte forbudet
Som ved de fleste straffbare forhold, er det normalt et krav om at du visste, eller i det minste burde ha forstått, at handlingen din var i strid med forbudet. En helt utilsiktet, kortvarig sammentreff du selv ikke kunne unngått, for eksempel å helt tilfeldig stå bak den andre i en butikkkø uten å oppsøke kontakt, vurderes annerledes enn en melding du bevisst sendte. Aleksander mente selv at meldingen om skolearrangementet var uskyldig og nødvendig, men politiet vurderte at han burde ha forstått at all kontakt via barnas mor rammet av forbudet.
Tilfeldige møter versus oppsøkt kontakt
Et rent tilfeldig møte, der du verken visste at den andre ville være der eller aktivt oppsøkte situasjonen, står i en annen stilling enn kontakt du selv har tatt initiativ til. Blir du stående ansikt til ansikt med noen på en butikk du begge tilfeldigvis handler i, er ikke det i seg selv et brudd, så lenge du ikke utnytter situasjonen til å ta kontakt eller blir værende i nærheten unødvendig lenge. Det du gjør etter at du oppdager den andre, har derfor større betydning enn selve det at dere befinner dere på samme sted.
Hva som gjelder når dere har felles barn
Har dere felles barn, er det fristende å tenke at kontakt om praktiske ting rundt barna må være unntatt forbudet av seg selv. Slik fungerer det normalt ikke. Skal kontakt om barna være tillatt til tross for et besøksforbud, må dette som hovedregel fremgå uttrykkelig av selve vedtaket, for eksempel ved at kontakt om felles barn skal skje gjennom en tredjeperson, skriftlig via en app, eller på annen avtalt måte. Står det ingenting om dette i forbudet ditt, bør du avklare spørsmålet formelt, ikke bare stilltiende anta at en melding om skoleting faller utenfor. Lurer du på hvordan et kontaktforbud eller besøksforbud påvirker samvær med barna mer generelt, er det verdt å lese mer om det atskilt fra selve bruddspørsmålet.
Straffenivået ved brudd, og ved gjentakelse
Reaksjonen for et brudd starter på bot eller fengsel i opptil et halvt år, og rammen dobles til to år dersom du fra før er straffet for et tilsvarende brudd og likevel bryter forbudet på nytt. Er du usikker på om forbudet mot deg i utgangspunktet var riktig ilagt, kan du fortsatt bestride selve besøksforbudet, men det er en egen prosess, atskilt fra spørsmålet om et konkret bruddvarsel er berettiget. Startet den opprinnelige konflikten med en høylytt krangel politiet selv rykket ut til, kan det være nyttig å se de to sakene i sammenheng.
Blir du kontaktet av politiet fordi den andre parten mener du har brutt forbudet, er det første du bør gjøre å lese gjennom vedtaket på nytt, ordrett, i stedet for å stole på hvordan du husker det fra da det ble forkynt. Sjekk nøyaktig hvilken type kontakt forbudet nevner, og om det finnes unntak for praktiske forhold som gjelder barna deres. Aleksander gjorde nettopp dette før han møtte til avhør, og fant ut at vedtaket faktisk ikke inneholdt noe unntak for kontakt om skoleting, noe som hjalp ham å forstå hvorfor politiet tok anmeldelsen alvorlig. I avhøret er det lurt å forklare den fulle sammenhengen rundt kontakten, ikke bare selve meldingen isolert, siden hensikten din og hvor bevisst du var om at kontakten kunne rammes av forbudet, har betydning for vurderingen. Aleksander fikk i etterkant vedtaket presisert med en tydelig unntaksbestemmelse for skriftlig kontakt om barna gjennom en egen app, slik at situasjonen som utløste anmeldelsen, ikke skulle gjenta seg på samme måte senere. Er du usikker på hvordan et vedtak som gjelder deg, faktisk skal tolkes, er det bedre å be om en skriftlig avklaring fra politiet eller advokaten din enn å legge din egen fortolkning til grunn og bare håpe at den holder dersom noe skulle bli et tema senere.
Kort oppsummert
- Hva som regnes som brudd på besøksforbudet, avgjøres av den konkrete teksten i vedtaket, ikke av din egen oppfatning av hva som er rimelig.
- Brudd krever normalt at du visste eller burde forstått at kontakten var i strid med forbudet.
- Et rent tilfeldig møte du ikke oppsøker eller utnytter, er ikke automatisk et brudd.
- Kontakt om felles barn må som hovedregel være uttrykkelig unntatt i vedtaket for å være trygt.
- Les vedtaket ordrett før et eventuelt avhør, og forklar den fulle sammenhengen rundt kontakten.