Brøyting av felles innkjørsel: slik fordeler dere jobben
Uten avtale deler dere brøytingen etter hvordan innkjørselen er eid og brukt. Eier dere den sammen, deles faste og nødvendige utgifter etter eierandel, mens kostnader som ikke gir alle like stor nytte deles etter nytte (sameigelova § 9). Er innkjørselen en privat vei som flere eiendommer bruker som felles adkomst, skal vedlikeholdet fordeles etter hvor mye hver bruker vegen (veglova § 54). En fast ordning dere har avtalt på forhånd, med turnus eller et felles brøytefirma, er likevel den beste løsningen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvilke regler som gjelder for brøyting av felles innkjørsel
Loven har ingen egen regel som bare gjelder brøyting av en innkjørsel. Hvilke regler som passer, avhenger av hvordan innkjørselen er eid.
Eier dere den sammen i sameie, gjelder sameigelova. Hver eier har krav på at fellesarealet holdes forsvarlig ved like (sameigelova § 8). Et flertall kan dessuten vedta hvordan fellesarealet skal styres og utnyttes (§ 4), og dermed også hvordan snørydding skal ordnes.
Er innkjørselen en privat vei som flere eiendommer bruker som felles adkomst, pålegger veglova hver eier, bruker eller bruksrettshaver å holde vegen i forsvarlig og brukbar stand, hver etter hvor mye han bruker den (veglova § 54). Loven nevner ikke brøyting ved navn. Plikten er å holde vegen forsvarlig og brukbar, og en vei full av snø er ikke brukbar, så det er naturlig å regne brøyting med. Plikten kan oppfylles med arbeid, materiale eller penger. De som har plikten, utgjør et veilag som tar avgjørelser med flertall (§ 55).
Ordninger som fungerer i praksis
Turnus er den enkleste. Hver husstand tar uker eller sesonger etter tur. Fungerer best når alle har traktor eller fres, eller når arealet er lite. Avtalen bør si hva som er nok snø til å starte, og hvor snøen legges.
Felles brøytefirma gir jevnt resultat. Én regning deles mellom dere, og firmaet kommer uavhengig av om du er hjemme. Avtal hvem som bestiller og følger opp, og hvem som legger ut for regningen. Bor dere få, kan firmaet være dyrt per hus.
En av dere gjør jobben mot et fast beløp fra de andre. Passer hvis én har utstyret og vil ha oppgaven. Avtal beløpet, hvem som svarer ved skade på biler eller kanter, og hva som skjer om han flytter.
Felles utstyr, som en snøfres, kan kjøpes sammen. Da må dere avtale hvem som har den, hvem som vedlikeholder, og hvordan dere deler kostnaden til reparasjoner og drivstoff.
Slik fordeler dere kostnaden
Eier dere innkjørselen i sameie, og alle har like stor nytte av brøytingen, deles kostnaden etter eierandel. Har dere lik andel, blir det likt. Ligger noe av innkjørselen bare til nytte for én eier, kan den delen fordeles etter nytte (sameigelova § 9). Loven sier ikke nærmere hva som regnes som like stor nytte, så dette er noe dere bør avtale.
Etter veglova er målestokken bruken. Den som bruker vegen mest, for eksempel med tunge kjøretøy eller næringstrafikk, kan få en større andel. Blir dere ikke enige om fordelingen, kan hver av dere kreve at jordskifteretten avgjør saken (§ 54 tredje ledd).
Snø som legges på en nabos tomt, er dessuten et nabospørsmål. Naboloven § 2 forbyr at noen bruker eiendommen sin slik at det gir urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboer, se naboloven. Avtal derfor hvor snøen skal ligge.
fire hus i Granvegen
Aksel, Ragnhild, Yusuf og Randi eier hver en fjerdedel av innkjørselen i Granvegen, som er felles for fire hus. Randi bor lengst ut, og de siste 60 meterne betjener bare henne. De får tilbud fra et brøytefirma: 800 kroner per tur for den felles delen og 150 kroner per tur for de siste 60 meterne.
Med 26 turer i vinter blir den felles delen 20 800 kroner. Delt på fire blir det 5 200 kroner til hver. Den siste strekningen koster 3 900 kroner (26 ganger 150), og den dekker Randi alene, siden bare hun har nytte av den. Hun betaler dermed 9 100 kroner, de andre 5 200. Dere avtaler skriftlig at firmaet starter når det er mer enn 10 centimeter snø, og at Ragnhild bestiller og fakturerer videre hver måned.
Slik avtaler dere en fast ordning
En avtale om brøyting bør si hvem som gjør jobben, når den skal gjøres, hvor snøen legges, hvem som betaler hva og hvordan oppgjøret skjer. Ta også med strøing, og hvem som svarer for skader. Skriv den ned og la alle skrive under. Ta også stilling til hva som skjer når noen er bortreist eller syk i sin turnusperiode, og hvem som tar over. Avtal hvordan ordningen kan endres, for eksempel at den evalueres etter første vinter, og hvordan en ny eier av ett av husene kommer inn i ordningen.
Er innkjørselen eid av et veilag, kan det vedta ordningen med flertall. Er det sameie, gjelder reglene i sameigelova om flertallsvedtak, og et vedtak må ikke gå ut på urimelig kostnad (sameigelova § 4). Se også spørsmålet om brøyting av privat vei.
Kort oppsummert
- Reglene for brøyting av felles innkjørsel avhenger av om dere eier den sammen eller bruker en privat vei sammen.
- I sameie deles felles utgifter etter eierandel, og kostnader som ikke gir alle like stor nytte deles etter nytte.
- Etter veglova skal vedlikeholdet fordeles etter bruken, og jordskifteretten kan avgjøre uenighet.
- En fast ordning, med turnus eller felles brøytefirma, løser de fleste konflikter.
- Skriv ned hvem som gjør jobben, hva som betales, hvor snøen legges og hvem som svarer ved skade.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.