Kan briter som søkte for sent etter utmeldingsavtalen få opphold?

Fristen gikk ut 31. desember 2021

Briter som bodde i Norge før utgangen av 2020, fikk en egen ordning. De kunne søke om å beholde oppholdsretten sin etter utmeldingsavtalen mellom Norge og Storbritannia. Fristen for å søke var 31. desember 2021.

Hjemmelen for ordningen er utlendingsloven § 125 a. Den lar Kongen gi forskrift om opphold for briter som hadde oppholdsrett etter EØS-reglene da avtalen sluttet å gjelde, og om «søknadsfrister, klage, gebyr mv.» for dem. Fristen står i utlendingsforskriften § 19-33 femte ledd: Søknad om oppholdstillatelse må fremmes innen 31. desember 2021. For enkelte familiemedlemmer er fristen 31. desember 2021 eller tre måneder etter ankomst, hvis det er senere.

UDI beskriver utgangspunktet slik: Har du ikke søkt innen fristen, er rettighetene dine i utgangspunktet falt bort. Fra 1. januar 2022 må alle briter og familiemedlemmer som vil bo i Norge, søke etter de ordinære reglene.

Når en sen søknad kan tas til behandling

Det finnes en åpning. Forskriften sier: «Det gjøres unntak fra fristen dersom det foreligger rimelige grunner til at fristen ikke er overholdt.» UDI formulerer det strengere på sine sider og skriver at du kan søke dersom det var helt spesielle grunner til at du ikke søkte i tide. Du må forklare hvorfor du ikke fikk søkt innen fristen. UDI avgjør så om saken skal behandles.

Det betyr at UDI tar to avgjørelser. Først vurderer UDI om grunnen til at du var for sen, er god nok til at søknaden i det hele tatt realitetsbehandles (altså vurderes på sakens innhold). Hvis den er det, går saken videre til en vanlig vurdering av om du oppfylte vilkårene for å bo her. Hvordan UDI tolker «rimelige» og «helt spesielle», må du lese ut av UDIs veiledning og avgjørelser, og forskjellen i ordlyd er grunn til å skrive en grundig forklaring.

UDI har ikke gitt en liste over hva som regnes som spesielle grunner. Skal du bygge en sak, er det naturlig å forklare hva som hindret deg, og å legge ved det du har av dokumentasjon fra den tiden, for eksempel legeerklæringer, kontoutskrifter eller korrespondanse. Hver sak vurderes for seg. UDI har ikke sagt at det er nok å ha misforstått reglene eller å ha trodd at britisk pass var tilstrekkelig, så regn ikke med at en slik forklaring alene bærer saken.

Hva du bør ha klart før du søker

Samle det som viser at du bodde i Norge før utgangen av 2020: leiekontrakt eller boligeierdokumenter, lønnsslipper, skattemeldinger, folkeregistrert adresse og eventuelle spor etter registrering. Samle også alt som viser hvorfor du ikke søkte innen fristen. En kort og saklig forklaring med vedlegg er mer nyttig enn et langt brev.

Hvilke vilkår må fortsatt være oppfylt

En sen søknad frigjør deg ikke fra de vanlige kravene i avtalen. Bodde du i Norge før utgangen av 2020? Hadde du oppholdsrett, for eksempel som arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende, student eller som en med nok midler til å forsørge deg selv? Er du familiemedlem, må forholdet ha vært etablert innen skjæringsdatoen 31. desember 2020.

Det er altså to spørsmål. Det første er om du var omfattet av avtalen på den tiden. Det andre er om grunnen til forsinkelsen er god nok.

Hvis UDI sier nei

Gir UDI avslag, enten fordi søknaden ikke tas til behandling eller fordi vilkårene ikke er oppfylt, kan du klage. Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket, etter forvaltningsloven § 29, med mindre noe annet er bestemt i den enkelte sakstypen. Les vedtaket nøye, siden det opplyser om klagefristen og hvor du sender klagen.

UDI oppgir at klagesaker normalt har en ventetid på omtrent tre måneder fra klagen er mottatt. Dette er et anslag, og tiden kan endre seg.

Alternativet: søk på vanlig grunnlag

Hvis den sene søknaden ikke fører frem, eller hvis du ikke var omfattet av avtalen, må du søke oppholdstillatelse på et av de vanlige grunnlagene. Det kan være arbeid, studier eller familie. Hvilket som passer, avhenger av situasjonen din. Du kan ikke velge grunnlag fritt, og du må oppfylle vilkårene for det grunnlaget du velger.

Husk at britiske borgere kan være i Norge visumfritt i inntil 90 dager i en periode på 180 dager. Den tiden gir ikke rett til å bo her fast, og den gjør ikke en sen brexit-søknad lovlig underveis. UDI sier ikke at en sen søknad i seg selv gir rett til å bli mens den vurderes. Regn derfor ikke med det før du har et vedtak eller en uttrykkelig beskjed fra UDI eller politiet.

Kort oppsummert

• Fristen for å søke etter utmeldingsavtalen var 31. desember 2021, og rettighetene er i utgangspunktet falt bort for dem som ikke søkte.
• Briter som søkte for sent, kan likevel søke dersom det er rimelige grunner til at fristen ble oversittet (UDI skriver «helt spesielle grunner»), og UDI avgjør om saken behandles.
• Du må forklare og dokumentere hvorfor du ikke søkte i tide, og du må fortsatt oppfylle vilkårene i avtalen.
• Får du avslag, kan du klage innen tre uker.
• Ellers må briter som søkte for sent, søke oppholdstillatelse på vanlig grunnlag.