Borett i barnas hus: hvem betaler vedlikehold og strøm
Det avgjøres av avtalen. Loven har ingen fast fordeling av vedlikehold og strøm mellom eieren og foreldre med borett, så det som ikke står i avtalen, må tolkes ut fra formålet med retten og hva som er rimelig. Et vanlig utgangspunkt er at foreldrene betaler det de selv bruker, som strøm, mens barna som eier betaler det som følger av å eie huset, som tak, vegger og forsikring. Det er ikke en lovregel, og derfor bør fordelingen skrives ned.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om vedlikehold ved borett
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneServituttlova gjelder rettigheter i en annens eiendom, og den sier at avtalen går foran lovens regler (servituttlova § 1). Loven har ingen paragraf som fordeler strøm, avgifter og vedlikehold mellom en eier og den som har borett. Den sier bare at ingen av dem må bruke sin rådighet slik at det urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for den andre (§ 2).
Dermed er det avtalen som teller, og er den taus, må den tolkes. Da ser man på hva retten skulle gi, hvem som bruker hva, og hva som er vanlig i slike ordninger. En tolkning kan gå ulikt fra sak til sak, og derfor lønner det seg å skrive ned fordelingen mens alle er enige.
Overfor en bank har eieren egne plikter. Har huset pant, skal den som pantsatte sørge for forsvarlig stell og vedlikehold og holde bygningen forsikret mot brann og annen tingsskade i vanlig utstrekning (panteloven § 1-7). Disse pliktene ligger på eieren uavhengig av hva barn og foreldre er blitt enige om, men dere kan avtale at foreldrene dekker en del av kostnaden.
Strøm og andre løpende kostnader
Strøm er det som oftest skaper kiv. Har foreldrene egen strømmåler, er saken enkel, for da betaler de sitt eget forbruk. Har dere en felles måler, kan dere montere en undermåler, eller avtale en prosentandel. En fast månedssum fungerer også, men den bør vurderes på nytt hvis strømprisen endrer seg mye.
Det samme gjelder oppvarming, internett, brøyting og søppel. Kommunale avgifter for vann og avløp sendes til eieren. Skal foreldrene dekke en andel, kan dere regne etter areal. I kommuner med eiendomsskatt kommer også den på eierens regning med mindre dere har avtalt noe annet.
Skriv hva som gjelder, med tall der det er mulig. «Foreldrene betaler en tredjedel av kommunale avgifter» er bedre enn «foreldrene bidrar».
Vedlikehold av boligen
Skill mellom løpende vedlikehold og store utbedringer. Mange velger at foreldrene tar maling, gulvslipp og småreparasjoner i den delen de bor i, mens eieren tar tak, yttervegger, vinduer, rør og elektrisk anlegg. Avtalen kan like gjerne si at eieren betaler alt, hvis det var en del av oppgjøret ved overdragelsen.
Avtalen bør også si hvem som betaler hvis en skade kommer av noe foreldrene har gjort, og hvem som sørger for at innboet er forsikret. Bygningsforsikringen tegnes av eieren, men innbo er foreldrenes eget ansvar.
Har foreldrene selv satt opp en varmepumpe eller kjøpt nye hvitevarer, bør avtalen si hvem som eier utstyret når retten opphører, og om eieren må kjøpe det ut. Det glemmes ofte, og det gir irritasjon når foreldrene flytter eller dør.
Skal boligen totalrenoveres, bør avtalen si hvem som betaler midlertidig bolig, og om retten fortsetter etterpå. Se også spørsmålet om oppussing ved bruksrett.
Gunnhild og Sverre Mo
Gunnhild og Sverre Mo bor i underetasjen, 70 kvadratmeter av et hus på 210 kvadratmeter, hos sønnen Håkon og hans samboer. Boretten ble tinglyst da Håkon overtok. Avtalen sier ingenting om kostnader.
Etter en vinter med strømregninger på 4 200 kroner i måneden blir de enige om en skriftlig ordning. En undermåler viser at foreldrene bruker 30 prosent, altså 1 260 kroner i måneden, som de betaler. Kommunale avgifter er 24 000 kroner i året, og siden foreldrenes del er en tredjedel av arealet, betaler de 8 000 kroner, 667 kroner i måneden. Håkon betaler forsikring og eiendomsskatt, og de to partene deler ikke på store vedlikehold. Da taket trenger utskifting for 190 000 kroner, tar Håkon hele regningen. Gunnhild og Sverre maler og vedlikeholder sin egen del.
Etter et par år er alle fornøyde, fordi tallene står på papiret og ingen må forhandle hver gang en regning kommer.
Hva dere gjør hvis dere er uenige
Det hjelper å føre regnskap det første året, slik at begge ser hva som faktisk kommer inn og ut. Et enkelt regneark med strøm, avgifter og reparasjoner er nok til å se om ordningen er rimelig for begge.
Står det ingenting i avtalen, kan dere først prøve å bli enige om en skriftlig ordning fra nå av. Hjelper ikke det, avgjør domstolene ut fra avtalen, formålet med retten og lovens grense i § 2. Et utfall er vanskelig å forutsi, og da er det bedre å lage en avtale mens forholdet er godt.
Er boretten tinglyst, trenger ikke en ny kostnadsavtale tinglyses for å virke mellom dere, men gjelder den også overfor en ny eier, bør den stå i et dokument som kan følge eiendommen. Spør dere om en ny eier skal være bundet, bør dere se på hva som gjelder ved tvangssalg av eiendom med borett.
Kort oppsummert
- Loven fordeler ikke vedlikehold og strøm for borett. Avtalen avgjør, og er den taus, må den tolkes.
- Et vanlig utgangspunkt er at foreldrene betaler eget forbruk og eieren betaler det som følger av å eie, men det er ikke en lovregel.
- Eieren har egne plikter overfor banken om vedlikehold og forsikring (panteloven § 1-7).
- Skriv ned fordelingen av vedlikehold og strøm for borett, helst med tall, andeler og en regel for store utgifter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.