Har bonusforelderen rett til informasjon fra barnehage og skole?

Hvem som har rett til opplysninger

Barnelova § 47 sier at foreldre med foreldreansvar har rett til opplysninger om barnet når de ber om det. Den av foreldrene som ikke har foreldreansvar, har også rett til opplysninger fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, så langt taushetsplikten ikke står i veien. Paragrafen nevner ingen andre. En ny partner, besteforeldre eller andre voksne rundt barnet står ikke i lovteksten.

Dette henger sammen med at barnelova legger rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet hos dem som har foreldreansvaret, jf. barnelova § 30. Informasjon følger ansvaret. En som bor sammen med barnet og følger hverdagen tett, får likevel ikke noen lovfestet innsynsrett av den grunn.

Skolens og barnehagens taushetsplikt

Ansatte i barnehage og skole har taushetsplikt om personlige forhold de får vite om barnet og familien. Det betyr at de som hovedregel ikke kan fortelle en bonusforelder om barnets karakterer, bekymringer, helse eller samarbeidet med PPT. Når en forelder har samtykket, faller hindringen bort for det samtykket dekker.

I hverdagen er grensen ikke alltid skarp. En bonusforelder som henter barnet etter avtale, eller som får en beskjed om at barnet er sykt og må hentes, får naturligvis vite det som trengs for å løse akkurat den oppgaven. Det som er beskyttet, er opplysninger om barnets forhold i en videre forstand, som faglige vansker, trivsel, venner og helse. Vil du at bonusforelderen skal kunne ta imot slike opplysninger, bør du gi beskjed til skolen eller barnehagen selv, helst skriftlig.

Samtykke og fullmakt i praksis

Samtykke kan være enkelt. Moren eller faren sier fra til kontaktlæreren at bonusforelderen kan delta på utviklingssamtalen, og at hun kan snakke fritt. Et skriftlig samtykke er tryggere, med navn på barnet, navn på bonusforelderen og hva samtykket gjelder. Gi det for en avgrenset tid, for eksempel et skoleår, slik at det ikke blir stående når familien endrer seg.

Har barnet foreldre som bor hver for seg, bør begge foreldrene kjenne til ordningen. Har foreldrene felles foreldreansvar, er det mest ryddig at de er enige om hvem som kan få informasjon. En forelder kan ikke gi bonusforelderen mer rett enn hun selv har, men hun kan fortelle videre det hun selv får vite, og hun kan ta bonusforelderen med seg til møter.

Når den andre forelderen er uenig

Ønsker moren at bonusforelderen skal få innsyn, mens faren motsetter seg det, gir ikke barnelova bonusforelderen krav på noe. Skolen vil normalt velge den forsiktige løsningen og avstå fra å gi opplysninger. Er foreldrene uenige om hvem som skal få vite hva, bør de snakke sammen. Dreier uenigheten seg om hva skolen skal si til samværsforelderen, finner du mer i artikkelen om samværsforelderens rett til opplysninger fra skole og lege.

Får en forelder avslag på krav om opplysninger etter § 47, kan avslaget påklages til statsforvalteren. Denne klageretten tilhører foreldrene, ikke bonusforelderen.

Selma, Thomas og samboeren Kåre

Selma og Thomas har vært gift, og datteren Ida på tolv bor hos Selma. Selma har nylig fått ny samboer, Kåre, som kjører Ida til skolen og følger henne på fotballtrening. Skolen ringer Kåre en dag fordi Ida har vondt i magen. Det er greit å si at hun er syk og må hentes. Når Kåre senere spør kontaktlæreren om Ida har problemer med venninnene, svarer læreren at hun må snakke med Ida og Selma først.

Samme uke sender Selma læreren en kort skriftlig melding: Kåre kan delta i møter om Ida og få vite det som er relevant for å hjelpe henne, til sommerferien. Thomas får kopi av meldingen. Skolen noterer seg det. Ida, som er tolv, har også sagt at hun ønsker det slik, og hennes mening skal ifølge barnelova § 31 tillegges stor vekt i saker som gjelder henne.

Når barnet er eldre

Barnet selv har også noe å si. Jo eldre barnet blir, desto mer selvråderett skal det få, og foreldrene skal gi barnet økt selvbestemmelse helt fram til 18 år, jf. barnelova § 33. En ungdom på femten kan si til lærerne at hun ønsker at stefaren skal være med på utviklingssamtalen, eller at hun ikke ønsker det. Foreldrene bør høre på ungdommen før de gir eller trekker et samtykke, og det er fortsatt foreldrene som samtykker på barnets vegne.

Hva bonusforelderen selv kan gjøre

En bonusforelder kan ikke kreve opplysninger, men kan gjøre mye for at samarbeidet fungerer. Be partneren ta med deg på foreldremøter og arrangementer som er åpne for pårørende. Spør partneren om å videreformidle det som er praktisk viktig, som at barnet er allergisk eller trenger medisin. La være å presse skolen eller barnehagen til å si mer enn de har lov til. Det går som regel ut over samarbeidet med de ansatte, og barnet merker det.

Opplysningsplikten går også den andre veien. Mer om hva en skole eller barnehage må gi til en forelder som ikke bor med barnet, står i artikkelen om skolens og barnehagens opplysningsplikt.

Kort oppsummert

• En bonusforelder har ingen egen rett til informasjon fra barnehage og skole etter barnelova.
• Retten til opplysninger tilhører foreldrene, jf. barnelova § 47.
• Bonusforelderen kan få vite noe etter samtykke eller fullmakt fra en forelder.
• Skriftlig samtykke med navn, formål og varighet er tryggest for alle parter.
• Nekter skolen en forelder opplysninger, kan avslaget påklages til statsforvalteren.