Kan jeg bli straffet for å sende en falsk bekymringsmelding?
Du kan ikke straffes for en bekymringsmelding du sendte i god tro, selv om bekymringen viste seg å være ubegrunnet. Straff er bare aktuelt når noen bevisst gir uriktige opplysninger. Straffeloven § 222 om uriktig anklage rammer den som skaper et falskt grunnlag for straffansvar slik at noen blir siktet eller dømt. Gjentatte meldinger som bare er ment å plage, kan også rammes av forbudet mot hensynsløs atferd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
God tro beskytter deg
Barnevernet er avhengig av at folk sier fra. Mange meldinger viser seg å ha en forklaring som melderen ikke kjente til. Et barn med blåmerker kan ha falt på sykkelen, og en forelder som virker ruset kan ha tatt sterke medisiner.
Det er ikke straffbart å ta feil. Har du meldt det du faktisk har sett og hørt, og du trodde bekymringen var reell, har du ikke gjort noe galt, selv om barnevernet henlegger saken. Det gjelder også om du har tolket situasjonen feil.
Det samme gjelder om du har gjengitt noe andre har fortalt deg, så lenge du sier at det er andres opplysninger og ikke dine egne observasjoner.
Falsk bekymringsmelding og straff: uriktig anklage
Situasjonen er en annen når noen bevisst sender en melding de vet er usann. Den mest aktuelle bestemmelsen er straffeloven § 222 om uriktig anklage. Den rammer den som gir uriktige opplysninger til politiet eller annen offentlig myndighet, og på den måten skaper et uriktig grunnlag for straffansvar. Strafferammen er bot eller fengsel inntil tre år.
Bestemmelsen har et viktig vilkår. Den falske opplysningen må føre til at noen blir siktet eller dømt. En falsk bekymringsmelding som barnevernet henlegger, eller som bare fører til en undersøkelse, oppfyller ikke dette vilkåret. Hvis meldingen derimot beskylder en forelder for vold eller overgrep, og barnevernet eller melderen anmelder saken slik at forelderen blir siktet, kan § 222 bli aktuell.
Grov uriktig anklage etter § 223 har en strafferamme på fengsel inntil ti år. Ved vurderingen av om anklagen er grov, legges det vekt på hvilke følger den har fått eller kunne ha fått, og hva anklagen gikk ut på. En oppdiktet beskyldning om seksuelle overgrep mot et barn vil ligge nær det grove området.
Vil du vite mer om falske anmeldelser generelt, se artikkelen om straff for uriktig anmeldelse.
Gjentatte meldinger for å plage
Noen sender melding etter melding om samme familie, uten at det kommer fram noe nytt. Det kan være naboer i konflikt, tidligere partnere eller familiemedlemmer som er uvenner.
Blir dette en måte å forfølge eller trakassere noen på, kan det rammes av straffeloven § 266 om hensynsløs atferd. Bestemmelsen gjelder den som ved skremmende eller plagsom opptreden forfølger en person eller krenker en annens fred. Strafferammen er bot eller fengsel inntil to år. Det er opptredenen samlet sett som vurderes. En enkelt melding i god tro rammes ikke.
Barnevernet kan dessuten henlegge meldinger som er åpenbart grunnløse uten å begrunne det, og uten å sende melderen bekreftelse.
Hva barnevernet gjør med en melding som virker uriktig
Barnevernet kan ikke vite på forhånd om en melding er sann. Derfor vurderes alle meldinger etter innholdet. En melding fra noen som er i konflikt med familien, kan likevel inneholde riktige opplysninger, og den avvises ikke bare fordi melderen har et motiv.
Undersøker barnevernet saken og finner at påstandene ikke stemmer, henlegges den. Foreldrene kan da be om innsyn i saken og få rettet opplysninger de mener er feil. Barnevernet kan også ta med i vurderingen av senere meldinger at samme melder tidligere har kommet med påstander som ikke holdt.
Hvem som avgjør om det skal bli straffesak
Barnevernet straffeforfølger ingen. Det er politiet og påtalemyndigheten som avgjør om det skal etterforskes og tas ut tiltale. Den som mener seg utsatt for en falsk melding, kan anmelde forholdet til politiet.
Et praktisk problem er at den som er meldt, ofte ikke vet hvem som meldte. Barnevernet har taushetsplikt om melderens identitet. Om hvor langt innsynsretten går, se kan jeg få vite hvem som sendte bekymringsmeldingen.
Nabokonflikten i Tromsø
Vegard og naboen Bjørnar har kranglet i to år om en felles innkjørsel. Bjørnar sender en melding til barnevernet i Tromsø og skriver at han har sett Vegard slå sønnen sin på åtte år i hagen. Det har aldri skjedd.
Barnevernet åpner en undersøkelse. De snakker med gutten, foreldrene og skolen, og finner ingen tegn til vold. Saken henlegges etter seks uker. Ingen blir anmeldt, og ingen blir siktet. Vilkårene for uriktig anklage etter § 222 er derfor ikke oppfylt, selv om meldingen var bevisst usann.
Et halvt år senere sender Bjørnar tre nye meldinger på to måneder, med nye påstander som heller ikke stemmer. Han forteller dessuten andre naboer at Vegard «er i barnevernet». Vegard anmelder Bjørnar for hensynsløs atferd. Politiet må da vurdere om Bjørnars samlede opptreden er en forfølgelse som rammes av § 266.
Hadde Bjørnar i stedet anmeldt Vegard til politiet for vold, og Vegard blitt siktet, ville § 222 vært aktuell.
Kort oppsummert
- En melding sendt i god tro er ikke straffbar, selv om bekymringen var ubegrunnet.
- Falsk bekymringsmelding og straff: uriktig anklage etter § 222 krever at noen blir siktet eller dømt på grunn av de falske opplysningene.
- Gjentatte meldinger som brukes til å plage noen, kan rammes som hensynsløs atferd etter § 266.
- Det er politiet, ikke barnevernet, som avgjør om saken skal etterforskes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.