Billett kjøpt fra videreselger: dette risikerer du
Kjøper du fra en videreselger, kan billetten være falsk, solgt flere ganger, sperret av arrangøren eller kjøpt til overpris, og du har ingen garanti for å komme inn. Svartebørsloven forbyr salg til høyere pris enn billetten er påført eller første gang ble solgt for, og du kan kreve overprisen tilbake. Er billetten falsk eller ugyldig, har du krav mot selgeren, men det kan være vanskelig å få pengene hvis du ikke vet hvem han er. Betal ikke med Vipps til ukjente og sjekk billetten hos arrangøren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva du risikerer når du kjøper billett fra en videreselger
En videreselger er noen som selger en billett de selv har kjøpt, enten det er en privatperson på Finn, en bekjent i en Facebook-gruppe eller et selskap som driver videresalg. Etterspørselen er størst når arrangementet er utsolgt, og det er da risikoen er størst.
Du risikerer at billetten er falsk eller ugyldig. Skjermbilder, PDF-filer og kopierte strekkoder er enkle å lage. Du risikerer at samme billett er solgt til flere. Skanneren slipper bare inn den første som kommer. Du risikerer at arrangøren har sperret billetten, for eksempel fordi den er kjøpt eller videresolgt i strid med billettvilkårene. Og du risikerer å betale mye mer enn billetten er verdt.
Ingen av disse risikoene er rene juridiske problemer. De er praktiske, og de rammer deg på døren, når det er for sent å gjøre noe med det. Du har derfor ingen garanti for å komme inn.
Overpris: hva svartebørsloven sier
Loven setter en grense. Etter svartebørsloven § 1 er det forbudt å selge billetter til kultur- og idrettsarrangementer til en høyere pris enn den som er påført billetten fra arrangørens side, eller som billetten første gang ble solgt for. Har billetten blitt solgt gjennom en annen aktør enn arrangøren på grunnlag av avtale mellom arrangøren og aktøren, og det er betalt en særskilt billettavgift som fremgår av billetten, kan billettavgiften også inngå i salgsprisen ved videresalg.
Det betyr at en videreselger i utgangspunktet kan kreve den prisen som sto på billetten eller som han selv betalte, ikke mer. Selger noen en billett på 900 kroner for 2 500 kroner, er det et brudd på loven.
Du har et krav. Etter § 2 kan kjøperen kreve tilbake fra selgeren den delen av billettprisen som overstiger beløpene som følger av § 1. Betalte du 2 500 kroner for en billett på 900 kroner, kan du kreve 1 600 kroner tilbake. Billetten kan du beholde.
Hvis billetten er falsk eller ikke virker
Er billetten falsk, ugyldig eller sperret, har selgeren ikke levert det han solgte deg. Kjøper du fra en næringsdrivende, kan forbrukerkjøpsloven gjelde, for den omfatter også kjøp av rettigheter (§ 2). Da kan du reklamere, kreve heving og få pengene tilbake. Kjøper du fra en privatperson, kan du kreve at avtalen oppfylles eller heves, men utfallet avhenger av at du vet hvem selgeren er og at han kan betale.
Skal en selger ha opptrådt for å lure deg, for eksempel ved å selge en falsk billett, kan det være bedrageri etter straffeloven § 371. Du kan anmelde saken til politiet, men en anmeldelse gir ikke pengene tilbake med en gang.
Det viktigste er derfor å sikre bevisene før du kjøper og i øyeblikket du oppdager feilen. Ta skjermbilde av annonsen, selgerens profil, meldingene dine og betalingsbekreftelsen. Annonsen kan bli slettet etter at du har betalt.
Slik reduserer du risikoen
Det er flere ting du kan gjøre før du betaler.
Kjøp helst fra arrangøren eller den offisielle billettselgeren. Er det utsolgt, sjekk om arrangøren har en offisiell videresalgsløsning eller venteliste. Der er billettene som regel bekreftet gyldige, og prisen er begrenset.
Spør om billetten kan overføres elektronisk i selgerens billettapp, slik at den havner i din konto. Da er den ikke bare en fil du kan ha mottatt kopier av.
Be om å treffes personlig og betale når du ser billetten, hvis du kan. En selger som nekter, og som vil ha Vipps på forhånd for en billett du ikke får se, bør du ikke handle med.
Betalingsmåten betyr mye. Vipps og bankoverføring til ukjente er uten garanti. Betaler du med kort, kan banken ha regler for tilbakeføring, men spør banken om hva som gjelder, for retten er ikke den samme i alle tilfeller.
Er prisen mye høyere enn det du ser i markedet, er det et signal om at noe er galt. En selger som oppgir at han ikke kan møte deg, har «vært borte» eller bare vil bruke chat, er også et varsel.
Mikael og de to billettene
Mikael Johansen kjøpte to billetter til en konsert på Finn. Billettene var påført 950 kroner per stykk. Selgeren, som presenterte seg som «Kristin», ville ha 1 700 kroner per billett, til sammen 3 400 kroner, på Vipps.
Mikael tok skjermbilde av annonsen og samtalen, og betalte. Billettene kom som PDF. På konsertdagen ble den ene avvist i døren, fordi strekkoden allerede var skannet. Den andre kom inn.
Mikael krevde pengene for den ugyldige billetten tilbake, 1 700 kroner, og i tillegg 750 kroner av prisen for den andre billetten, siden selgeren hadde tatt 750 kroner for mye per billett. Selgeren svarte ikke. Mikael anmeldte saken til politiet. Da pengene var sendt til en selger han ikke kunne identifisere, hadde han lite å stille opp med mot henne.
Kort oppsummert
- Den som kjøper billett fra videreselger, risikerer falsk eller sperret billett og overpris, og har ingen garanti for å komme inn.
- Svartebørsloven § 1 forbyr salg til høyere pris enn påført billetten eller første salgspris.
- Etter § 2 kan du kreve overprisen tilbake fra selgeren.
- Er billetten falsk, kan det være bedrageri, og du kan kreve heving og pengene tilbake.
- Sikre bevis før du betaler, bruk helst offisielle kanaler og unngå Vipps til ukjente.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.