Hva betyr «in solidum» i en dom?

Hva uttrykket betyr i en domsslutning

Domsslutningen er den delen av dommen som sier hva retten har kommet til. Der kan det stå for eksempel: «Eivind Lie og Sander Berg dømmes in solidum til å betale 120 000 kroner til Ragnhild Vik innen to uker.»

Det betyr at Ragnhild har et krav på 120 000 kroner, og at begge skyldnerne hefter for hele kravet, ikke bare for halvparten hver. Hun kan velge hvem hun krever pengene av. Har den ene penger og den andre ikke, kan hun gå på den som har penger. Hun kan likevel bare få betalt til sammen 120 000 kroner, pluss renter og kostnader som dommen gir.

Når den ene har betalt, er kravet oppfylt også overfor den andre for det beløpet som er betalt. Betaler Eivind 50 000, skylder begge fortsatt 70 000 til Ragnhild.

I dagligtale og i mange dommer blir «in solidum» og «solidarisk» brukt om hverandre. Begge uttrykkene beskriver at kreditor kan velge hvem han krever.

Regelen i skadeserstatningsloven

Hjemmelen er skadeserstatningsloven § 5-3 nr. 1: flere som plikter å betale erstatning for samme skade, svarer en for alle og alle for en. Det samme gjelder flere som plikter å betale oppreisning for samme skade, krenking eller mislige atferd, dersom ikke retten bestemmer annet.

For oppreisning har retten altså adgang til å velge en annen fordeling. Erstatning for økonomisk tap er den klare hovedregelen: hefter flere for samme skade, hefter hver av dem for det hele overfor den skadelidte.

Regelen gjelder når skaden er den samme. Har to personer påført deg hver sin skade, er det ikke samme skade, og da hefter hver av dem for sin del.

Slik krever du in solidum i en sak mot flere

Skal du saksøke flere for samme skade, kan du gjøre det i én sak. Flere kan saksøkes sammen når det er så nær sammenheng mellom kravene at de bør behandles samlet, eller når ingen av partene har innsigelser (tvisteloven § 15-2 første ledd). I stevningen formulerer du påstanden slik at den sier hva retten skal dømme, for eksempel at saksøkte 1 og saksøkte 2 skal dømmes til å betale et bestemt beløp. Det er retten som i domsslutningen avgjør om de skal dømmes in solidum.

Hva skjer mellom skyldnerne etterpå

Dommen avgjør forholdet mellom den som krever penger og de som skal betale. Hva den som har betalt kan kreve av den andre, er en egen sak. Etter § 5-3 nr. 2 avgjøres det under hensyn til ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers hvor mye den som har betalt kan kreve av de andre ansvarlige. Det er altså ikke slik at alle automatisk deler likt. Den som har handlet mest klanderverdig, kan måtte bære mer.

For deg som skadelidt er dette en fordel. Du slipper å utrede hvor stor andel hver enkelt skyldner skal ta. Det er opp til skyldnerne å gjøre opp seg imellom.

For deg som skyldner er det en risiko. Du kan bli krevd for hele beløpet selv om du bare har hatt en liten del av skylden, og må i så fall kreve tilbake fra den andre. Er den andre uten penger, sitter du igjen med tapet.

Hvor ellers du møter solidaransvar

Samme tankegang finnes utenfor erstatningsretten. Flere som har skrevet under på samme lån, kan for eksempel hefte solidarisk overfor banken. Du kan lese mer i artiklene om bruk av solidaransvaret og om en ekspartner som ikke betaler boliglånet.

Kort oppsummert

• In solidum betyr at flere skyldnere hefter for hele beløpet hver for seg, og at kreditoren kan kreve alt av hvem han vil, men bare få betalt én gang.
• For erstatning står regelen i skadeserstatningsloven § 5-3: flere som skal betale for samme skade, svarer en for alle og alle for en.
• Den som betaler, kan kreve tilbake fra de andre ansvarlige. Fordelingen avgjøres etter ansvarsgrunnlaget og forholdene ellers.
• Ordet «solidarisk» brukes ofte om det samme.