Regelen: hva solidaransvar faktisk betyr

Solidaransvar innebærer at hver enkelt leietaker som har signert kontrakten, er ansvarlig for hele det skyldige beløpet overfor deg, ikke bare sin egen forholdsmessige andel. Har for eksempel tre personer signert samme kontrakt og husleien uteblir, kan du velge å rette hele kravet mot én av dem, mot to av dem, eller mot alle tre samtidig — valget er ditt. Dette er en vesentlig fordel sammenlignet med en ordning der hver leietaker bare hefter for sin egen andel, fordi du da ville måttet forfølge hver enkelt separat, og risikert at kravet mot en betalingsudyktig leietaker rett og slett ble stående ubetalt. Solidaransvaret gjelder som regel alt som følger av leieforholdet — husleie, eventuelle skader, og andre økonomiske forpliktelser etter kontrakten — så lenge alle står oppført som leietakere på samme avtale. Det er den avtalen som er signert, og ikke hvem som faktisk bor der eller bruker boligen mest, som avgjør hvem som er ansvarlig. Har en av leietakerne flyttet ut i løpet av leieperioden uten at kontrakten er endret, vedvarer solidaransvaret som hovedregel likevel, med mindre dere uttrykkelig har avtalt noe annet skriftlig.

Slik bruker du solidaransvaret i praksis

Når du oppdager at husleien eller andre krav ikke er betalt, og boligen er leid ut til flere som har signert samme kontrakt, er det lurt å vurdere raskt hvem av leietakerne som er mest hensiktsmessig å rette kravet mot. Dette kan være den som er lettest å komme i kontakt med, den som fortsatt bor i boligen, eller den du har grunn til å tro har best økonomisk evne til å betale. Du sender kravet til denne personen på vanlig måte, med henvisning til det utestående beløpet og en frist for betaling, uten at du trenger å forklare eller begrunne hvorfor akkurat denne leietakeren mottar kravet. Det er ikke nødvendig å dele kravet mellom leietakerne eller vente på at alle skal bidra med sin del. Møter du motstand med at «det er ikke min andel», er det viktig å være tydelig på at solidaransvaret gjør at hele beløpet kan kreves fra én, og at fordelingen mellom leietakerne internt er noe de må ordne seg imellom, uavhengig av hva du krever inn. Betaler ikke leietakeren du har rettet kravet mot, står det deg fritt å rette et tilsvarende krav mot en annen av de solidaransvarlige leietakerne. Husk likevel at du totalt sett ikke kan kreve inn mer enn det faktiske utestående beløpet — solidaransvar dobler ikke kravet, det gir deg bare flere å rette det mot.

Solveig og de to venninnene

Solveig leide ut en leilighet til to venninner som begge hadde signert leiekontrakten. Etter noen måneder sluttet den ene av dem å bidra med sin del av husleien, mens den andre fortsatte å betale sin egen andel som normalt, uten å dekke inn differansen. Solveig endte opp med å motta bare halvparten av husleien måned etter måned. Da hun undersøkte kontrakten, så hun at begge sto oppført som leietakere uten noen fordelingsnøkkel som begrenset ansvaret deres til halvparten hver. Hun tok kontakt med leietakeren som fortsatt betalte sin egen andel, forklarte at kontrakten ga henne rett til å kreve hele det utestående beløpet fra én av dem, og ba om at hele husleien ble betalt, ikke bare halvparten. Leietakeren ble overrasket, men aksepterte situasjonen etter å ha lest kontrakten på nytt, og valgte å legge ut for hele beløpet i påvente av å få igjen sin del fra venninnen selv. Solveig fikk dermed dekket kravet sitt fullt ut, uten å måtte forholde seg til to separate og vanskelige inndrivelsesprosesser.

Slik håndterer du det i praksis

Sjekk alltid at samtlige leietakere faktisk er ført opp som parter på selve kontrakten dersom du ønsker solidaransvar — en muntlig avtale om at «de bor der sammen» er ikke det samme som at begge har signert. Oppstår det mislighold, vurder raskt hvem av de solidaransvarlige leietakerne det er mest hensiktsmessig å rette kravet mot, og vær tydelig i kommunikasjonen på at hele beløpet kan kreves fra denne ene personen. Unngå å dele opp kravet i mindre porsjoner til hver leietaker med mindre dere har avtalt en slik fordeling skriftlig — det svekker bare din egen posisjon. Informer gjerne leietakerne om solidaransvaret allerede ved kontraktsinngåelsen, slik at ingen blir overrasket dersom situasjonen skulle oppstå. Husk at leietakernes interne oppgjør seg imellom ikke er ditt ansvar — din oppgave er å sikre at du får dekket det du har krav på. Er du usikker på hvordan du best formulerer et slikt krav, kan en kort og saklig e-post med henvisning til kontrakten være alt som skal til.

Kort oppsummert

  • Flere leietakere på samme kontrakt hefter normalt solidarisk for hele beløpet
  • Du kan velge å rette hele kravet mot én enkelt leietaker
  • Fordelingen mellom leietakerne internt er deres eget ansvar, ikke ditt
  • Solidaransvaret gjelder som hovedregel selv om én av leietakerne har flyttet ut
  • Totalt kan du aldri kreve inn mer enn det faktiske utestående beløpet