Jeg betalte med Vipps og fikk aldri varen – får jeg pengene tilbake?

Hvorfor banken ikke bare reverserer Vipps-betalingen

Da du bekreftet Vipps-betalingen, ga du banken samtykke til å gjennomføre den. Etter finansavtaleloven anses en betalingstransaksjon som godkjent når betaleren har gitt sitt samtykke (finansavtaleloven § 4-2). At du ble lurt til å samtykke, gjør ikke transaksjonen til en ikke godkjent betaling, og det er bare for slike banken har det grunnleggende ansvaret.

Banken har derfor ikke plikt til å hente pengene tilbake, og en Vipps til en privatperson har ikke den kjøperbeskyttelsen en kortbetaling noen ganger gir. Ring likevel banken med en gang. Banken skal på forespørsel forsøke å spore en betaling du har sendt, og i enkelte tilfeller kan pengene sperres hos mottakerbanken hvis de ikke er tatt ut. Dette er ingen rettighet du kan kreve, men det koster ingenting å be om det.

Kravet ditt går mot selgeren

Det er selgeren som har brutt avtalen. Leverer selgeren ikke varen, kan du etter kjøpsloven kreve at han oppfyller, heve kjøpet og kreve erstatning for tapet du har hatt. Du kan heve kjøpet hvis forsinkelsen er et vesentlig kontraktbrudd, eller hvis selgeren ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist du har satt (kjøpsloven § 25). Heves kjøpet, skal det som er mottatt føres tilbake (kjøpsloven § 64), og selgeren skal betale rente fra den dagen han fikk pengene (§ 65).

Hvis selgeren aldri har hatt til hensikt å levere, er dette bedrageri, og kravet ditt blir et erstatningskrav i tillegg til tilbakebetalingen. Det har liten betydning for fremgangsmåten.

Slik skriver du kravet

Send et skriftlig krav til selgeren, helst i samme kanal som dere brukte, og gjerne også på e-post eller SMS hvis du har det. Skriv kort:

• hva dere avtalte, med pris og annonse
• når og hvor mye du betalte med Vipps
• at varen ikke er levert
• at du krever varen levert eller pengene tilbake innen en bestemt frist, for eksempel sju dager
• at du vil gå videre med saken hvis det ikke skjer

Ta skjermbilde av kravet og av eventuelle svar. Fristen din fungerer som tilleggsfrist etter kjøpsloven, og hvis den utløper uten levering, kan du heve kjøpet.

Anmeld og samle dokumentasjon

Anmeld forholdet som bedrageri. Straffen for bedrageri er bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 371). Du får en anmeldelse du kan vise til overfor banken og i en senere sivil sak, og politiet kan finne ut hvem som eier mottakerkontoen. Det kan du ikke selv.

Ta med til politiet:

• annonsen, gjerne med annonse-ID
• hele samtalen med selgeren
• Vipps-kvitteringen med dato, beløp og mottakernavn
• selgerens telefonnummer og profilnavn

Vipps-kvitteringen viser ofte et navn. Det kan være kontoeieren eller en mellommann som har lånt ut kontoen, så ikke publiser navnet eller konfronter personen på egen hånd.

Forliksrådet når du vet hvem selgeren er

Kjenner du navn og adresse, kan du sende en forliksklage. De fleste pengekrav må gjennom forliksrådet før de kan tas til tingretten. Du må først ha varslet skriftlig om kravet. I forliksrådet kan du få mekling eller en dom. Møter ikke selgeren, kan forliksrådet avsi fraværsdom hvis vilkårene er oppfylt. Med en dom kan du be namsmannen om utlegg.

Realiteten er at mange som selger noe de aldri leverer, ikke har noe å ta av, eller at kontoen tilhører en annen. Tidsbruk og gebyr kan bli større enn gevinsten. Vurder det mot hvor mye du har tapt. Har du betalt med kort via Vipps, sjekk også om kortutstederen har ansvar for kjøpet. Det kan være en annen vei til pengene.

Kort oppsummert

• Banken kan som regel ikke reversere en Vipps du selv har godkjent. Kontakt den likevel for å be om sporing.
• Du kan heve kjøpet og kreve pengene tilbake av selgeren når han ikke leverer (kjøpsloven §§ 25 og 64).
• Send et skriftlig krav med frist, og lagre kvitteringen, annonsen og samtalen.
• Anmeld saken som bedrageri. Politiet kan finne ut hvem som eier kontoen.
• Når du kjenner selgeren, kan du gå til forliksrådet og senere be namsmannen om utlegg.