Hvem betaler for ladeinfrastrukturen i sameiet?

Felleskostnader er hovedregelen

Etter eierseksjonsloven § 29 er kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, felleskostnader. De skal fordeles mellom seksjonseierne etter sameiebrøken. Sameiebrøken er hver seksjons andel av sameiet, og den følger av seksjoneringen og vedtektene.

Når særlige grunner taler for det, kan kostnader i stedet fordeles etter nytten for den enkelte bruksenhet eller etter forbruk. Det er et unntak, og det krever en reell grunn.

Ladeinfrastruktur kommer inn under denne regelen. Departementet har uttalt at oppgradering av strømnett og etablering av ladeinfrastruktur normalt skal dekkes av fellesskapet. Dette gjelder uavhengig av om bare noen få seksjonseiere har elbil akkurat nå.

Hva er felles, og hva er ditt eget?

Det hjelper å dele kostnadene i tre grupper.

Den første er det som tilhører bygget: ny hovedkabel, større sikringer i fellesanlegget, kabelføringer i garasjen og lastbalansering som styrer hvor mye strøm som går til alle laderne samlet. Dette er felles infrastruktur, og sameiet bærer det.

Den andre er det som tilhører din plass: selve ladeboksen, kabelen fra fordelingen til plassen din, og installasjonsarbeidet. Når du bruker retten i eierseksjonsloven § 25 a til å sette opp et ladepunkt, er det vanlig at du dekker disse kostnadene selv.

Den tredje er strømmen. Den som lader, betaler for det han eller hun bruker. Det forutsetter normalt en egen måler, eller en ladeboks som registrerer forbruket.

Grensen mellom første og andre gruppe kan være uklar. Hvis du må forsterke en felles kabel for at din lader skal virke, betaler du ikke automatisk for det, siden kabelen er en del av fellesanlegget. Det bør avklares skriftlig med styret før arbeidet starter.

Kan kostnadene fordeles annerledes?

Ja, men ikke ensidig. Etter § 29 annet ledd kan en annen fordeling fastsettes i vedtektene hvis de seksjonseierne som berøres, uttrykkelig sier seg enige.

Departementet har uttalt at sameiet kan vedta en avvikende kostnadsfordeling for ladeinfrastruktur, men bare når den enkelte seksjonseier samtykker. Et årsmøtevedtak med flertall er ikke nok til å legge kostnaden bare på de som har elbil.

Praktisk betyr det at sameiet kan tilby en ordning der elbileierne betaler et påslag, men ingen kan tvinges inn i den. Den som ikke samtykker, betaler etter hovedregelen.

Hvem bestemmer om anlegget skal bygges?

Kostnadsfordelingen er én sak, og beslutningen om å bygge er en annen. Etter eierseksjonsloven § 49 tas vanlige beslutninger med flertall av de avgitte stemmene, mens endringer av bebyggelse eller tomt som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold krever to tredjedeler. Forarbeidene sier at oppgradering av strømnettet for ladepunkter normalt kan vedtas med vanlig flertall, men at små sameier unntaksvis kan trenge to tredjedeler.

Er kostnadene store, kan også § 50 komme inn. Der er det en grense på fem prosent av de årlige felleskostnadene for tiltak som går ut over vanlig forvaltning. Over den grensen kreves to tredjedeler. Dessuten kan et tiltak ikke gjennomføres mot en seksjonseier hvis det gir ham eller henne et økonomisk ansvar på mer enn halvparten av folketrygdens grunnbeløp, med mindre vedkommende uttrykkelig samtykker.

Hva med eiere som ikke har elbil?

Felleskostnader følger ikke bruken. En seksjonseier uten bil må altså som hovedregel bære sin andel av felles ladeinfrastruktur. Det kan oppleves urettferdig, og noen sameier velger derfor frivillige ordninger der elbileierne tar en større del.

Loven stenger ikke for å bygge infrastruktur som er dimensjonert for framtidig bruk. Mange sameier gjør det nettopp for at nye elbileiere skal slippe å betale for en ny oppgradering hver gang.

Hva bør stå skriftlig?

Be styret skrive ned hvilke deler av ladeanlegget som er felles, og hvilke som den enkelte bekoster. En kort oversikt i et årsmøtevedtak eller i husordensreglene gjør at nye seksjonseiere vet hva som gjelder. Skriv også hvem som eier kabelen fram til hver plass og hvem som har vedlikeholdsansvar.

Kort oppsummert

• Ladeinfrastruktur i bygget, som kabel og lastbalansering, er normalt en felleskostnad fordelt etter sameiebrøken.
• Laderen og installasjonen på din plass bekoster du selv, og strømmen betaler du etter forbruk.
• En annen fordeling krever at hver berørt seksjonseier uttrykkelig samtykker.
• Hvem betaler ladeinfrastruktur i sameiet er derfor først og fremst et spørsmål om hva som er felles og hva som er ditt eget.
• Avklar grensen skriftlig med styret før arbeidet starter.