Kan jeg betale regningene til far som har fått demens uten å være verge?

Det loven lar deg betale

Vergemålsloven har en egen regel for situasjonen der et familiemedlem ikke lenger klarer å styre økonomien sin. Den står i vergemålsloven § 94 og kalles nærståendes representasjonsrett. Representasjonsrett betyr at du handler på vegne av en annen person, uten at noen har gitt deg et skriftlig oppdrag.

Paragrafen nevner tre ting. Du kan foreta økonomiske disposisjoner som gjelder fars bolig og daglige underhold. Det er husleie, strøm, forsikring, mat, medisiner og tilsvarende. Du kan sørge for betaling av offentlige skatter og avgifter, for eksempel eiendomsskatt og kommunale gebyrer. Og du kan betale det som følger av gyldige låneavtaler far har inngått, slik at et boliglån ikke havner i inkasso. I tillegg kan du si opp betalingsoppdrag etter § 93, altså faste trekk til en betalingsmottaker.

Dette er en praktisk regel for hverdagen. Den er laget for å hindre at regninger hoper seg opp mens familien venter på at et vergemål skal bli vedtatt.

Når retten oppstår, og hvem som står først

Retten oppstår først når far på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser. En diagnose alene er ikke nok. Det som teller, er om han faktisk klarer å følge med på og styre økonomien.

Har far en tidlig demensdiagnose, men fortsatt forstår og følger opp regningene sine, er det han som bestemmer. Da kan du hjelpe ham, men du handler med hans samtykke og etter hans ønske. Det er først når han ikke lenger kan ta vare på pengene sine at nærståenderetten kommer inn.

Paragrafen sier ikke at du må ha legeerklæring. Likevel vil banker og andre som skal slippe deg til konto og avtaler, ofte ønske dokumentasjon på at vilkårene er oppfylt. En legeerklæring fra fastlege eller sykehjemslege er det som er enklest å legge frem.

Som nærstående regnes personer over 18 år som ikke selv er under vergemål. Loven nevner dem i denne rekkefølgen: ektefelle eller samboer, barn, barnebarn og foreldre.

Rekkefølgen er et viktig poeng. En nærstående har bare representasjonsrett hvis alle med høyere prioritet skriftlig har frasagt seg retten. Lever fars ektefelle eller samboer, er det henne eller ham som har retten først. Du som barn kan først opptre når hun eller han har sagt fra seg retten skriftlig. Har far ingen partner, er det barna som står først.

Søsken, svigerbarn og venner står ikke i listen. De kan hjelpe til, men de har ikke noen egen rett etter denne paragrafen.

Betale regninger for far med demens uten å være verge: et eksempel

Aslak er 52 år og har en far, Torstein, på 84 år. Torstein har fått alvorlig demens og bor fortsatt i leiligheten sin. Moren døde for flere år siden, og Aslak har én søster, Cecilie. Torstein glemmer å åpne posten. Månedsregningene består av 2 100 kroner i strøm, 1 850 kroner i hjemmetjenester og 4 200 kroner i kommunale avgifter hvert kvartal, og i tillegg avdrag på et lite lån.

Aslak og Cecilie er begge barn og står dermed likt i rekkefølgen. De blir enige om at Aslak tar seg av regningene, og at Cecilie får innsyn. Aslak har fått en legeerklæring fra fastlegen om at Torstein ikke lenger kan ivareta økonomien sin. Han viser den til banken, og betalingene kan nå gå fra Torsteins konto.

Aslak betaler strøm, hjemmetjenester, kommunale avgifter og lånet. Han kjøper også en ny vinterjakke til faren for 1 600 kroner, fordi det hører til daglig underhold. Han lar derimot være å flytte sparepengene over på egen konto eller å gi Cecilie noe fra dem.

Slik tar du vare på pengene hans

Paragrafen sier at § 85 gjelder tilsvarende. Det er reglene for en fullmektig etter fremtidsfullmakt, og de gir deg noen klare plikter:

• Du skal fremme fars interesser og rettigheter.
• Du skal høre far før du treffer avgjørelser, hvis det kan skje uten store vanskeligheter. Forstår han ikke betydningen av saken, trenger du ikke det.
• Du skal holde hans penger atskilt fra dine egne.
• Du skal oppbevare dokumentasjon på de avgjørelsene du tar på hans vegne.

Sørg derfor for kvitteringer og en enkel oversikt over hva du har betalt og hvorfor. Hvis søsken eller arvinger senere stiller spørsmål, er det oversikten som viser at pengene gikk til far.

Når retten ikke gjelder

Nærståenderetten gjelder ikke hvis det er oppnevnt verge for far. Den gjelder heller ikke i den grad forholdet omfattes av en fremtidsfullmakt. Har far skrevet en fremtidsfullmakt, er det fullmektigen som styrer det fullmakten dekker.

Retten gir deg heller ikke mer enn paragrafen sier. Den er ikke et grunnlag for å selge bolig, gi gaver eller ta store avgjørelser om fars formue. Trenger du slike fullmakter, må du få vergemål eller få far til å lage en fremtidsfullmakt så lenge han fortsatt forstår hva den innebærer. Forskjellen mellom ordningene er forklart i fremtidsfullmakt eller vergemål, og hele loven finner du på vergemålsloven.

Kort oppsummert

• Du kan betale regninger for en far med demens uten å være verge når han ikke lenger kan ivareta økonomien sin, jf. vergemålsloven § 94.
• Retten gjelder bolig, daglig underhold, skatter og avgifter og gyldige lån.
• Du må stå først i rekkefølgen: ektefelle eller samboer, deretter barn, barnebarn og foreldre.
• Du skal holde pengene atskilt, høre far hvis mulig og ta vare på dokumentasjon.
• Retten faller bort hvis far har verge eller fremtidsfullmakt.