Må jeg betale for feilsøkingen når jeg ikke vil reparere?
Du må bare betale for feilsøking når du ikke vil reparere, hvis verkstedet sa fra eller tok forbehold om det på forhånd. Sa verkstedet ingenting før arbeidet startet, kan det som utgangspunkt ikke kreve betaling for undersøkelsen. Er det opplyst, må du betale det som ble avtalt, selv om du velger å ikke bestille reparasjonen. I praksis er det verkstedet som må kunne vise at det ble sagt fra.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om forundersøkelse
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneSkal et verksted først undersøke tingen for å finne ut om en reparasjon skal bestilles, kalles det en forundersøkelse. Du skal bare betale for arbeidet dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd (§ 34). Det er hele regelen. Den gjelder reparasjon av ting, som mobiler, hvitevarer, sykler og elektronikk, når verkstedet er næringsdrivende og du er forbruker.
Poenget er at du skal kunne velge. Hvis feilsøkingen koster penger, skal du få vite det før verkstedet begynner, slik at du kan si nei takk. Det hjelper lite om du får vite det på regningen.
Hva som regnes som «opplyst på forhånd»
Loven stiller ikke krav til at beskjeden er skriftlig. I praksis er det likevel en stor fordel hvis den er det, for hvis det blir uenighet, må verkstedet kunne godtgjøre at det ble sagt fra. Typiske tilfeller:
Et skilt ved disken med pris for feilsøking, som du har sett og som er tydelig. En melding på bestillingsskjemaet eller i appen: «Feilsøking 495 kr, trekkes fra ved reparasjon». En muntlig avtale der betjeningen sier prisen, og du svarer ja.
En liten tekst i vilkårene bakerst i en lang avtale er svakere. Spørsmålet er om du faktisk fikk vite om kostnaden i forbindelse med bestillingen. Står det ingenting om gebyr for feilsøking på bestillingen eller i samtalen, og verkstedet først nevner det på regningen, er hovedregelen at du slipper å betale.
Et vagt forbehold gir et svakt grunnlag. En setning som «det kan påløpe kostnader» forteller deg ikke at du må betale for en undersøkelse du kunne ha takket nei til.
Hva om feilsøkingen er en del av reparasjonen
Bestiller du reparasjonen, er feilsøkingen ofte en del av jobben, og den kan inngå i prisen eller bli regnet som arbeid i timelønn. Da betaler du det som er avtalt, eller en rimelig pris dersom det ikke er avtalt. Regelen om forundersøkelse gjelder først og fremst når du ender med å si nei.
Er du i tvil om du ønsker reparasjonen, kan du spørre før arbeidet starter: «Hva koster det bare å finne feilen, og hva koster det om jeg bestiller reparasjonen etterpå?» Be om svaret på e-post eller SMS. Da har du bevis.
Hvis verkstedet ikke har sagt fra om kostnadene
Verkstedet har også andre plikter. Når prisen for en reparasjon vil stå i misforhold til hva tingen er verdt reparert, skal verkstedet fraråde reparasjonen (§ 7). Gjør det ikke det, og du ellers ville latt være å bestille, kan verkstedet ikke kreve mer enn om du hadde latt være (§ 8).
Regningen skal gjøre det mulig for deg å bedømme hva slags arbeid du betaler for (§ 36). Du kan kreve en spesifisert regning, og du plikter ikke å betale før du har fått den hvis du ba om den i tide (§ 37). Der bør feilsøkingen stå som egen post, så du ser hva det gjelder.
Merk at en regning du ikke protesterer på innen rimelig tid, binder deg i utgangspunktet til prisen som er oppført. Sier du fra raskt, skriftlig, er du trygg. Det gjelder ikke hvis prisen følger av avtalen eller er urimelig.
kaffemaskinen som ikke ble reparert
Jonas Eide leverte en espressomaskin til et verksted fordi den slapp ut vann. Betjeningen sa at de skulle se på den, og ga ham et kvitteringsark uten pris. Han fikk ikke vite noe om kostnader.
Etter tre dager ringte verkstedet og sa at pumpen måtte byttes. Reparasjonen ville koste 2 400 kroner, og maskinen kostet 3 000 kroner ny. Jonas takket nei. Han ville heller kjøpe en ny.
Verkstedet sendte da en regning på 590 kroner for feilsøking. Jonas svarte skriftlig samme dag: «Det ble ikke sagt fra om kostnader for undersøkelsen da jeg leverte maskinen, så jeg betaler ikke.» Verkstedet svarte at dette alltid stod på nettsiden, men kunne ikke vise at Jonas hadde sett det. De droppet kravet.
Hadde betjeningen sagt «feilsøking koster 590 kroner, uansett om du bestiller reparasjonen», og Jonas hadde svart ja, ville han måttet betale. Samme hvis han hadde skrevet under på et skjema med prisen.
Slik forholder du deg når verkstedet holder tingen tilbake
Verkstedet kan holde tingen din tilbake til du har betalt det de kan kreve etter oppdraget (§ 46). Mener du at verkstedet ikke har rett til å kreve feilsøkingen, men du trenger tingen i dag, kan du betale under protest og skrive til dem at du betalte for å få tingen ut. Da kan du kreve pengene tilbake etterpå.
Er beløpet stort, eller du er usikker, kan du be Forbrukertilsynet om mekling i saken (forbrukerklageloven).
Kort oppsummert
- Skal et verksted undersøke tingen for å finne ut om en reparasjon skal bestilles, betaler du bare for feilsøkingen hvis det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd.
- Du må betale for feilsøking når du ikke vil reparere, hvis verkstedet sa fra før.
- Sa verkstedet ingenting, kan det som hovedregel ikke kreve betaling for undersøkelsen.
- Be om pris for feilsøking og for reparasjon før du leverer, og få det skriftlig.
- Protester skriftlig og raskt på en regning du mener er feil.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.