Det korte svaret er at det skattemessig sett ikke er noen forskjell på å ansette sitt eget barn og å ansette en hvilken som helst annen ungdom til samme jobb. Samme grunnprinsipp gjelder: lønnen må være betaling for arbeid som faktisk utføres, og beløpet må stå i et rimelig forhold til arbeidets art og omfang — altså omtrent det en uavhengig tredjepart ville fått for tilsvarende arbeid, justert for alder, erfaring og kapasitet.

Lønnen er fradragsberettiget for selskapet — og skattepliktig for barnet

Når Brattli Elektro AS betaler Markus lønn for reelt arbeid, er dette en ordinær lønnskostnad som er fradragsberettiget for selskapet, akkurat som lønn til enhver annen ansatt. Fra selskapets ståsted spiller det ingen rolle at mottakeren er eierens sønn — kostnaden bokføres og fradragsføres på nøyaktig samme måte.

For Markus selv er lønnen skattepliktig personinntekt. Er den totale inntekten hans lav — noe den typisk vil være for en 17-åring med deltidsjobb ved siden av skolen — vil han i praksis ofte betale lite eller ingen skatt, takket være minstefradraget og personfradraget som gjelder alle skattytere uavhengig av alder. Det er altså ikke slik at Markus har noen egen "barnerabatt" i skattesystemet utover de samme fradragene enhver med lav inntekt har krav på, men den lave inntekten hans i kombinasjon med disse ordinære fradragene gjør ofte at reell skatt på en ungdomsjobb-lønn blir beskjeden.

Familietilknytningen endrer ikke prinsippet — men skjerper kravet til dokumentasjon i praksis

Fordi Markus er sønnen til eieren, kan det være ekstra fornuftig at Petter er nøye med å kunne vise at arbeidet faktisk er utført, og at lønnen står i forhold til det. Ikke fordi loven stiller strengere krav til familiemedlemmer enn til andre ansatte — kravet om reelt arbeid gjelder likt for alle — men fordi denne typen ansettelsesforhold naturlig kan bli gjenstand for spørsmål dersom dokumentasjonen er mangelfull. En enkel oversikt over hvilke dager og timer Markus har jobbet, hvilke oppgaver han har utført, og at timelønnen er sammenlignbar med det andre ungdommer i tilsvarende jobber får, er god praksis — og det er dessuten akkurat den samme dokumentasjonen Petter uansett burde ha for enhver ansatt i firmaet.

Arbeidsmiljøloven setter egne rammer

Ved siden av de skattemessige reglene må Petter også forholde seg til arbeidsmiljølovens regler om arbeid utført av mindreårige, som gjelder helt uavhengig av skattereglene. Disse reglene regulerer blant annet hvor mye en person under 18 år kan jobbe, hvilke typer arbeid som er tillatt eller forbudt for mindreårige, og setter strengere begrensninger jo yngre barnet er — reglene for barn under 15 år er vesentlig strengere enn for ungdom mellom 15 og 18 år. Vi går grundigere inn på nettopp disse arbeidsrettslige rammene i en egen artikkel i denne serien, siden det er et tema som fortjener en fullstendig gjennomgang i seg selv. Det viktige å ha med seg her er at disse reglene er en praktisk begrensning på siden av skattereglene, ikke en del av selve skattevurderingen — men Petter må uansett overholde begge regelsett samtidig.

Hva med veldig unge barn eller symbolske lønninger?

Et spørsmål som ofte dukker opp i familiebedrifter, er om man kan sette et yngre barn — for eksempel et barn som knapt er gammelt nok til å utføre noe reelt arbeid — på lønningslisten, gjerne med et lite, "symbolsk" beløp. Her er svaret at det samme grunnkravet gjelder uansett alder: lønnen må reflektere reelt utført arbeid tilpasset barnets alder, modenhet og kapasitet. Et beløp som ikke har noen sammenheng med faktisk arbeidsinnsats — uansett hvor lite eller stort — oppfyller ikke dette kravet, og reiser spørsmål om hva utbetalingen egentlig er ment å være. For Markus, som er 17 år og gjør reelt, konkret arbeid tilpasset sin alder, er dette derimot lite problematisk: han utfører faktiske oppgaver, og lønnen kan settes til det som er rimelig for den typen arbeid.

Oppsummert for Petter og Markus

For Petter blir konklusjonen at han trygt kan sette Markus på lønning for det arbeidet gutten faktisk gjør i Brattli Elektro AS, så lenge lønnen er rimelig i forhold til arbeidsmengden og typen oppgaver, og så lenge han samtidig overholder arbeidsmiljølovens regler for mindreårige arbeidstakere. Skattemessig er dette en helt ordinær lønnsutbetaling — fradragsberettiget for selskapet, skattepliktig (men ofte lavt beskattet i praksis) for Markus — uten noen særregler som gjør det vanskeligere eller enklere enn å ansette en hvilken som helst annen ungdom.

Skoleferier og skolegang skal ikke fortrenges

Et poeng som er verdt å trekke fram spesifikt, er at arbeidsmiljølovens regler om mindreårige arbeidstakere legger stor vekt på at arbeid ikke skal gå ut over skolegang, hvile og fritid. For Markus, som fortsatt går på videregående, betyr dette i praksis at Petter må planlegge arbeidstiden hans slik at den ikke kolliderer med skoletid, og slik at Markus får den hviletiden loven krever mellom arbeidsøktene. Dette gjelder selv om Markus selv skulle ønske å jobbe mer — foreldre og arbeidsgivere kan ikke avtale seg bort fra disse vernereglene, uansett hvor motivert den unge arbeidstakeren er.

Hva med lommepenger kontra reell lønn?

Mange foreldre som driver egen virksomhet, lurer på skillet mellom det å gi barnet "lommepenger" for å hjelpe litt til, og det å sette opp en ordentlig, rapportert lønn. Skattemessig og juridisk er dette et viktig skille: gir Petter Markus penger uformelt, uten at det registreres som lønn i selskapets regnskap og innberettes til Skatteetaten, er dette ikke en fradragsberettiget lønnskostnad for Brattli Elektro AS, og det gir heller ikke Markus noen registrert inntekt eller opptjening. Skal arbeidet Markus gjør, gi Petter et skattemessig fradrag i selskapet og gi Markus en reell, dokumentert inntektshistorikk, må det gå riktig vei gjennom lønnssystemet — med korrekt rapportering, akkurat som for enhver annen ansatt.

Kort oppsummert - Lønn til eget barn behandles skattemessig som all annen lønn: fradragsberettiget for selskapet, skattepliktig for barnet. - Lave inntekter hos barnet kombinert med minstefradrag og personfradrag gjør ofte at reell skatt blir beskjeden i praksis. - Kravet om at lønnen skal svare til reelt utført arbeid gjelder likt, uansett alder på mottakeren. - God dokumentasjon på timer og oppgaver er lurt i praksis, selv om loven ikke stiller strengere formkrav til familieansettelser enn andre. - Arbeidsmiljølovens regler om mindreårige arbeidstakere gjelder ved siden av skattereglene og må overholdes separat.