Hvem bestemmer om saken skal til konfliktrådet?
I en straffesak er det påtalemyndigheten, som regel en politijurist, som bestemmer om saken skal overføres til konfliktrådet. Den kan bare gjøre det når skylden anses bevist, saken egner seg og partene samtykker, så både siktede og fornærmede kan i praksis stoppe en overføring. Retten kan også sette konfliktråd som vilkår i en betinget dom. Selve overføringen kan påklages innen tre uker, men får du forelegg eller tiltale i stedet, kan du ikke klage på at saken ikke gikk til konfliktrådet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Påtalemyndigheten har det siste ordet i straffesaker
Hjemmelen er straffeprosessloven § 71 a. Den sier at påtalemyndigheten «kan beslutte» at saken skal overføres til mekling eller oppfølging i konfliktrådet, eller til ungdomsoppfølging for unge mellom 15 og 18 år. Ordet «kan» betyr at det er et valg, ikke en plikt. Ingen har krav på å få saken sin dit.
I mindre saker er det normalt en politijurist i politidistriktet som tar avgjørelsen. Påtalemyndigheten bestemmer også hvilket konfliktråd saken skal til. Valget styres av retningslinjer fra riksadvokaten, den øverste lederen av påtalemyndigheten. Retningslinjene sier blant annet at noen sakstyper ikke bør til konfliktrådet, som ruskjøring og saker der hatefulle ytringer bør prøves for retten.
Overføringen er en reaksjon på lik linje med forelegg og påtaleunnlatelse. Den forutsetter derfor at straffeskylden anses bevist. Politiet sender ikke en sak til konfliktrådet for å finne ut hva som skjedde.
Hvem bestemmer konfliktråd når partene sier nei?
Ingen. Påtalemyndigheten bestemmer, men den trenger ja fra partene. Loven krever samtykke fra den fornærmede, fra siktede og fra eventuelle verger. Er det flere fornærmede, må alle samtykke. Samtykket skal være reelt og informert, og det kan ikke presses fram.
Ved ungdomsoppfølging er regelen litt annerledes. Der kreves bare samtykke fra den unge og vergene. Den fornærmede kan ikke stoppe ungdomsoppfølging, men kan velge å ikke være med i det gjenopprettende møtet.
Samtykket fungerer i praksis som en vetorett. En politijurist kan mene at konfliktråd er det beste for alle, men sier én av partene nei, går saken et annet sted.
Kan du selv be om konfliktråd?
Ja, men du kan ikke kreve det. Som siktet kan du si til politiet at du ønsker å gjøre opp for deg i konfliktrådet, gjerne gjennom forsvareren. Som fornærmet kan du gjøre det samme. Påtalemyndigheten kan ta hensyn til ønsket, men vurderer selv om saken egner seg. Mer om forholdet mellom de to reaksjonene står i artikkelen om konfliktråd i stedet for forelegg.
Det finnes én vei der partene bestemmer selv. Konfliktrådet tar også imot sivile saker, altså saker som partene tar inn uten at politiet er involvert. Etter konfliktrådsloven § 2 a kan også en henlagt straffesak bringes inn som en sivil sak. Det er da konfliktrådslederen som avgjør om saken egner seg. Avtalen får ingen betydning for straffesaken, men den kan løse konflikten.
Når retten bestemmer
Retten kan sende en dømt person til konfliktrådet på to måter. Etter straffeloven § 37 bokstav i kan megling eller oppfølging i konfliktråd være et særvilkår i en betinget dom. Det krever samtykke fra fornærmede og domfelte. Og etter straffeloven § 52 a kan retten idømme ungdomsstraff, som gjennomføres i konfliktrådet. Der kreves ikke samtykke, men retten skal vurdere om reaksjonen er egnet, og den unge har rett til å medvirke i den vurderingen.
Før en slik sak kommer til retten, kan påtalemyndigheten melde den inn til en koordineringsgruppe i konfliktrådet, med folk fra konfliktrådet, politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen. Gruppen drøfter om ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging passer, og hva en ungdomsplan kan inneholde. Gruppen gir råd, men det er fortsatt påtalemyndigheten som velger hva den vil gjøre med saken, og retten som avgjør om ungdomsstraff skal idømmes.
Ingvild og det knuste gjerdet
Ingvild våkner en søndag og ser at noen har sparket ned 12 meter av hagegjerdet hennes. Naboens sønn, Mats på 19, blir sett på overvåkingsvideoen. Han erkjenner i avhøret. Reparasjonen koster 9 000 kroner.
Politijuristen vurderer først et forelegg. Mats sender en e-post til politiet og skriver at han vil møte Ingvild og betale. Ingvild sier seg villig. Politijuristen beslutter å overføre saken til mekling i konfliktrådet. I møtet blir de enige om at Mats betaler i tre rater og hjelper til med å sette opp det nye gjerdet.
Hadde Ingvild sagt nei, kunne Mats ikke ha fått saken til konfliktrådet. Han ville da trolig fått forelegg i stedet.
Klage på avgjørelsen
Beslutningen om å overføre en sak til konfliktrådet er et påtalevedtak som kan påklages etter straffeprosessloven § 59 a. Klagen går til nærmeste overordnede påtalemyndighet, vanligvis statsadvokaten. Fristen er tre uker fra du fikk beskjed om vedtaket.
Klagerett har den vedtaket retter seg mot og andre med rettslig klageinteresse. En fornærmet som mener saken er for alvorlig for konfliktråd, kan derfor klage.
Får du i stedet en annen reaksjon, gjelder andre regler. Et forelegg kan du ikke klage på, men du kan la være å vedta det, så saken går til retten. En tiltale kan siktede ikke klage på. Blir saken henlagt, kan fornærmede klage på henleggelsen.
Kort oppsummert
- Påtalemyndigheten bestemmer om en straffesak skal til konfliktrådet, etter straffeprosessloven § 71 a.
- Hvem bestemmer konfliktråd i praksis? Påtalemyndigheten, men partene må samtykke, så hver av dem kan stoppe det.
- Du kan be om konfliktråd, men ikke kreve det.
- Retten kan sette konfliktråd som vilkår i en betinget dom eller idømme ungdomsstraff.
- Overføringen kan påklages innen tre uker, men et forelegg eller en tiltale i stedet kan ikke påklages med den begrunnelsen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.