Kan jeg bestemme i testamentet hvem som får pensjonskapitalen min?
Nei, et testament kan ikke bestemme hvem som får pensjonskapitalen i tjenestepensjonen din. Etter innskuddspensjonsloven går kapitalen først til barn du forsørget, deretter til ektefelle, samboer eller registrert partner, og bare det som er igjen når ingen etterlatt har rett, utbetales til dødsboet. Testamentet styrer først det som havner i dødsboet. Offentlig tjenestepensjon og foretakspensjon følger ordningens regler, ikke testamentet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor testamentet ikke rekker fram
Et testament kan bare bestemme over det som du eier når du dør, og som tilhører dødsboet. Pensjonskapital i en innskuddsordning er ikke en vanlig eiendel. Loven sier selv hva som skal skje med den. Innskuddspensjonsloven § 7-7 fastsetter en fast rekkefølge, og det finnes ingen åpning for at du i testamentet kan peke ut en annen mottaker.
Det samme gjelder pensjonskapitalbevis, som er det du har når du har sluttet i jobben og pensjonskapitalen står hos leverandøren. Også for dem gjelder § 7-7.
Rekkefølgen loven bruker
Loven setter opp tre trinn:
- Barn du forsørget eller pliktet å forsørge, får barnepensjon. Den opphører når barnet fyller 21.
- Er det mer kapital enn det som trengs for å gi hvert barn 1 G i året, går resten til pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år.
- Finnes ingen ektefelle, samboer eller partner med rett til pensjon, utbetales det som er igjen som engangsbeløp til dødsboet.
Testamentet kommer først inn i det tredje trinnet. Der er pengene en del av dødsboet, og de fordeles som annet i boet. Det betyr at testamentet kan avgjøre hvem som får et restbeløp som havner i boet, men ikke hvem som får de to første delene.
Hva som regnes som samboer
Når loven snakker om samboer, brukes definisjonen i § 1-2. Samboer er en som du har felles bolig og felles barn med, eller en du har levd sammen med i et ekteskapslignende forhold uavbrutt de siste fem årene før dødsfallet, forutsatt at dere kunne ha giftet dere.
Samboeren din får altså ikke pensjon bare fordi du har nevnt vedkommende i testamentet. Har dere ikke felles barn og har bodd sammen i under fem år, er samboeren ikke samboer i denne sammenhengen. Da kan vedkommende bare få noe gjennom det som havner i dødsboet. Se artikkelen om hvordan du kan begunstige samboeren din, og om samboers arverett.
Foretakspensjon og offentlig pensjon
Foretakspensjon og offentlig tjenestepensjon er ikke kapital som kan testamenteres. Ektefelle- og barnepensjon fastsettes av ordningens regelverk. I foretakspensjon kan ordningen også gi pensjon til samboer, men ektefelles rett går foran (foretakspensjonsloven § 7-8). I Statens pensjonskasse er det loven som angir at gjenlevende ektefelle og barn har rett til pensjon.
Det er ikke mulig å skrive i testamentet at en annen person skal få slik pensjon i stedet.
Hva du kan gjøre hvis du vil ordne det annerledes
Du kan ikke endre rekkefølgen. Men du kan påvirke resultatet på andre måter.
Er målet å gi samboeren din noe, kan du sørge for at andre verdier i boet går til henne gjennom testamentet. Er pensjonskapitalen en stor del av formuen din, bør du ta høyde for at den først går til barna og eventuelt ektefellen eller samboeren. Pensjonsordningen din kan dessuten ha andre regler enn lovens hovedregel, for eksempel hvis kapitalen er omgjort til en pensjonsforsikringsavtale. Les vilkårene eller spør leverandøren.
Skal du skrive eller endre testament, er hovedreglene forklart i artikkelen om arv og testament.
Henrik og Camilla
Henrik (60) er ugift og har ingen barn som han forsørger. Han har bodd sammen med Camilla i tre år og har ingen felles barn med henne. I testamentet har han skrevet at «alt jeg eier, skal gå til Camilla», og han tror det også gjelder pensjonen. Han har 2,1 millioner kroner i innskuddspensjon.
Henrik dør. Loven gir verken barn eller ektefelle pensjon. Camilla er ikke samboer i lovens forstand fordi forholdet har vart i tre år uten felles barn. Hele pensjonskapitalen utbetales som engangsbeløp til dødsboet. Der gjelder testamentet, og Camilla får pengene gjennom testamentet, etter at boets gjeld er dekket.
Hadde Camilla og Henrik levd sammen i seks år, ville hun fått pensjon fra kapitalen over minst ti år, og testamentet ville ikke hatt noe å si for det.
Hvorfor loven er laget slik
Reglene om pensjonskapital ved dødsfall er laget for å sikre dem som var avhengige av den avdøde, først og fremst barn som ble forsørget og så ektefelle eller samboer. Derfor er rekkefølgen låst, og testamentsfriheten gjelder bare det som er igjen. Barn som den avdøde pliktet å forsørge, kommer først, uansett hva som står i testamentet. Det gjelder også stebarn og fosterbarn.
Går kapitalen til dødsboet, brukes den først til å dekke gjeld og kostnader i boet. Det som blir igjen, fordeles etter testamentet eller etter arvereglene. En kreditor kan altså ha krav på noe av pengene når de først har havnet i boet.
Kort oppsummert
- Et testament kan ikke avgjøre hvem som får pensjonskapitalen i innskuddspensjon.
- Loven fastsetter rekkefølgen: barn, deretter ektefelle, samboer eller registrert partner, og til slutt dødsboet.
- Bare det som er igjen når ingen etterlatt har rett, havner i dødsboet, og først der styrer testamentet.
- Samboer er den du har felles bolig og barn med, eller har levd sammen med i fem år.
- Foretakspensjon og offentlig pensjon følger ordningens regler og kan ikke testamenteres bort.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.