Kan besteforeldre kreve samvær med barnebarn i fosterhjem?
Besteforeldre kan kreve at nemnda avgjør samvær med barnebarn i fosterhjem i to tilfeller. Det første er når besteforeldrene hadde omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen. Det andre er når barnet har nær tilknytning til dem og en av foreldrene eller begge er døde, eller foreldrene ikke har samvær eller bare svært begrenset samvær. I andre tilfeller har barnevernet plikt til å legge til rette for kontakt, men besteforeldrene kan ikke kreve vedtak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To veier til samvær etter § 7-3
Regelen står i barnevernsloven § 7-3. Den gjelder alle andre enn foreldrene, og besteforeldre er den gruppen som oftest bruker den.
Den første veien gjelder den som har ivaretatt omsorgen for barnet før omsorgsovertakelsen. Har barnet bodd hos besteforeldrene, kan de kreve at nemnda avgjør om de skal ha samvær og hvor mye. Det stilles ingen andre vilkår.
Den andre veien gjelder andre som barnet har en nær tilknytning til. De kan kreve at nemnda avgjør samvær hvis ett av to vilkår er oppfylt:
- en av foreldrene eller begge er døde
- det er fastsatt at barnet og foreldrene ikke skal ha samvær, eller bare svært begrenset samvær
Det er nok at én forelder er død. Det er altså ikke et krav at begge foreldrene er borte.
Hva «nær tilknytning» betyr
Loven sier ikke hvor sterk tilknytningen må være. Det må være mer enn at dere er i slekt. Besteforeldre som har sett barnet jevnlig, hatt det på overnatting og vært en fast del av hverdagen, vil lettere oppfylle vilkåret enn besteforeldre barnet har truffet noen få ganger.
Får du rett til å kreve behandling, er det ikke det samme som at du får samvær. Nemnda avgjør både om det skal være samvær og hvor omfattende det skal være. Samværet skal være til barnets beste.
Besteforeldre og samvær i fosterhjem uten krav på vedtak
Er ingen av vilkårene oppfylt, kan du ikke kreve at nemnda tar stilling. Du er likevel ikke uten betydning for barnet. Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet kan opprettholde og styrke bånd til andre som har et etablert familieliv og nære personlige bånd til barnet (§ 7-5). Kontakten med deg skal da med i samværsplanen etter § 7-6.
Ofte er det enkleste å bli med på foreldrenes samvær, hvis vedtaket og planen åpner for det. Du kan også be om egne besøk eller faste telefonsamtaler. Barnevernet avgjør det i planen, og planen kan ikke påklages.
En annen mulighet er å bli fosterhjem selv. Barnevernet skal vurdere om noen i familien eller det nære nettverket kan være fosterhjem (§ 9-4). Les mer om besteforeldre som fosterhjem.
Bor barnet hjemme hos en forelder og ikke i fosterhjem, gjelder barnelovens regler i stedet. Se besteforeldres samværsrett med barnebarna.
Slik krever du at nemnda avgjør samvær
Kravet sendes til barnevernstjenesten i kommunen. En sak for nemnda innledes ved at kommunen sender en begjæring (§ 14-8), så det er barnevernet som forbereder og sender saken videre. Skriv hvem du er, hvilken tilknytning du har til barnet, hvilket vilkår i § 7-3 du mener er oppfylt, og hvor mye samvær du ber om. Legg ved det som viser tilknytningen, for eksempel bilder, meldinger eller uttalelser fra barnehage og skole.
Har det vært et akuttvedtak, kan lederen i barnevernstjenesten fastsette samvær etter § 7-3 fram til nemnda behandler saken (§ 4-2 annet ledd).
Når nemnda har avgjort saken, er du part. Det betyr at du har rett til innsyn, kan kreve rettslig prøving i tingretten innen én måned (§ 14-25), og at du må vente 18 måneder før du kan kreve en ny sak om samvær, med mindre det skjer vesentlige endringer (§ 7-4).
Har nemnda fastsatt samvær for deg, kan barnevernet gi mer, men ikke mindre (§ 7-6).
Nemnda ser samværet med besteforeldrene i sammenheng med resten av barnets hverdag. Barnet skal også ha samvær med foreldrene og kanskje søsken, og det skal ha ro i fosterhjemmet. Barnets egen mening skal tillegges vekt etter alder og modenhet (§ 1-4). Et barn som selv ber om å få treffe besteforeldrene, gir kravet tyngde.
Torstein og Elin etter at sønnen døde
Torstein og Elin er farforeldre til Sofie på sju år. Faren til Sofie døde for to år siden. Moren har hatt problemer med rus, og nemnda vedtok omsorgsovertakelse i vinter. Sofie bor nå i et fosterhjem to timer unna. Moren har fått samvær fire ganger i året.
Før omsorgsovertakelsen var Sofie hos Torstein og Elin nesten hver helg, og hun hadde eget rom hos dem. De hadde ikke den daglige omsorgen, så den første veien i § 7-3 passer ikke. Men faren er død, og Sofie har en nær tilknytning til dem. Vilkårene for den andre veien er oppfylt.
De sender et krav til barnevernstjenesten om samvær én helg i måneden. Barnevernet sender saken til nemnda. Nemnda legger vekt på at Sofie har mistet faren, at besteforeldrene er en viktig forbindelse til farssiden av familien, og at fosterforeldrene beskriver Sofie som glad etter telefonsamtalene med dem. Nemnda fastsetter samvær én lørdag i måneden fra kl. 10 til 17.
Kort oppsummert
- Besteforeldre kan kreve samvær med barnebarn i fosterhjem gjennom nemnda i de to tilfellene i § 7-3.
- Hadde dere omsorgen før omsorgsovertakelsen, er det nok.
- Ellers kreves nær tilknytning og at en forelder er død eller at foreldrene har lite eller ikke noe samvær.
- Uten krav på vedtak skal barnevernet likevel legge til rette for kontakt etter § 7-5.
- Får dere vedtak om samvær, gjelder fristen på 18 måneder for ny sak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.