Hva er en besøksreise, egentlig?

En besøksreise er, i denne sammenhengen, reisen du foretar mellom pendlerboligen din på eller nær arbeidsstedet, og hjemmet ditt der familien — eller i alle fall ditt egentlige bosted — befinner seg. Dette skiller seg fra den daglige arbeidsreisen mellom bolig og fast arbeidssted, som gjelder for dem som bor og jobber i samme område. Besøksreisen er i stedet en konsekvens av selve pendlersituasjonen: du bor ett sted i arbeidsperioden og reiser til et annet sted når du har fri.

Ta som eksempel Geir, som er fra Ørsta på Sunnmøre, men jobber som ingeniør i Oslo. Han bor i en hybel i Oslo i arbeidsukene og reiser hjem til Ørsta annenhver helg for å være sammen med familien. Turen mellom Oslo og Ørsta er det som i skattemessig forstand regnes som en besøksreise for Geir.

Hvorfor gir besøksreiser grunnlag for fradrag?

Bakgrunnen for at besøksreiser kan gi fradrag, henger sammen med den samme logikken som ligger bak resten av pendlerreglene: har du reelle, arbeidsbetingede merutgifter fordi du må bo to steder, bør dette i en viss utstrekning kunne komme til fradrag, fordi det ikke er et fritt valg du har tatt, men en konsekvens av at arbeidsstedet ditt ligger for langt unna til at daglig pendling er praktisk mulig. At du reiser hjem med jevne mellomrom for å opprettholde familielivet og den sosiale tilknytningen til hjemstedet, anses som en naturlig og påregnelig del av det å være pendler.

Hvor mange reiser — og hvor mye — kan du kreve fradrag for?

Her kommer vi til kjernen av hvorfor dette området oppleves som komplisert: det finnes ingen enkel fasit som passer for alle. Hvor mange besøksreiser som gir grunnlag for fradrag, og hvordan disse beregnes, avhenger av en rekke faktorer — blant annet avstanden mellom hjemmet og pendlerboligen, hvor praktisk mulig og rimelig det er å reise ofte, arbeidsordningen din (for eksempel om du jobber i turnus med faste friperioder), og hvordan reisemønsteret ditt faktisk har vært gjennom året.

Fordi antallet reiser og de nøyaktige beløpsgrensene kan variere avhengig av din konkrete situasjon, og fordi regelverket på dette punktet er relativt detaljert, anbefaler vi på det sterkeste at du sjekker de til enhver tid gjeldende reglene og satsene direkte hos Skatteetaten, eller søker individuell veiledning, fremfor å legge til grunn et bestemt antall reiser eller beløp du har hørt om fra andre. To pendlere med tilsynelatende lik situasjon kan fint ende opp med ulikt antall fradragsberettigede besøksreiser, avhengig av blant annet avstand og arbeidsordning.

Hva slags reisemåte teller?

Besøksreiser kan i prinsippet gjennomføres med ulike transportmidler — bil, tog, buss eller fly — avhengig av hva som er mest praktisk og rimelig ut fra avstanden. Har du svært lang vei hjem, for eksempel fra Oslo til Nord-Norge, vil fly ofte være det mest realistiske alternativet rent praktisk, mens kortere strekninger, som mellom Bergen og Stavanger, kan gjennomføres med bil eller kollektivtransport. Reisemåten kan ha betydning for hvordan reisen verdsettes skattemessig, blant annet fordi flyreiser normalt vurderes annerledes enn kjøring med egen bil.

Sammenhengen med reisefradraget for selve arbeidsreisen

Det er lett å blande sammen besøksreiser med det ordinære reisefradraget beskrevet i artikkelen om reisefradraget generelt. Forskjellen er at det ordinære reisefradraget gjelder den daglige reisen mellom bolig og fast arbeidssted for folk som bor og jobber i samme område, mens besøksreiser gjelder den periodiske reisen hjem for dem som er registrert som pendlere med en pendlerbolig på arbeidsstedet. I praksis kan en pendler ha elementer av begge deler — for eksempel korte daglige reiser mellom pendlerboligen og arbeidsstedet i tillegg til periodiske besøksreiser hjem — og disse holdes gjerne atskilt i beregningen.

Hva med besøk fra familien til deg, i stedet for omvendt?

I noen tilfeller er det praktisk at familien reiser til pendlerstedet i stedet for at du reiser hjem — for eksempel dersom det er enklere for familien å besøke deg i en periode. Hvordan slike reiser eventuelt behandles skattemessig, kan avvike fra de vanlige reglene om besøksreiser hjem, og er noe du bør avklare konkret dersom dette er aktuelt for deg, i stedet for å anta at det behandles likt.

Skillet mellom besøksreise og ferietur

Et poeng som gjerne skaper litt forvirring, er hvordan man skal vurdere reiser som i realiteten er en blanding av besøksreise og ferie — for eksempel dersom du reiser hjem til familien, men samtidig forlenger oppholdet med noen ekstra feriedager utover det som var strengt tatt nødvendig for selve besøket. Utgangspunktet er at det er den delen av reisen som har karakter av en reell besøksreise mellom pendlerboligen og hjemmet, som er relevant for fradraget, uavhengig av om du i tillegg velger å ta ut ferie i forbindelse med oppholdet. Selve transporten hjem og tilbake vil normalt fortsatt kunne inngå i beregningen av besøksreiser, selv om du blir hjemme noe lenger enn en ren arbeidshelg skulle tilsi, så lenge reisen i bunn og grunn er en reise mellom pendlerboligen og hjemstedet ditt.

Hva om arbeidsgiveren dekker eller subsidierer besøksreisene dine?

Enkelte arbeidsgivere, særlig i bransjer med mye pendling over lange avstander, velger å dekke eller subsidiere de ansattes besøksreiser hjem — for eksempel ved å betale flybilletter til pendlere som jobber langt fra hjemstedet. På samme måte som beskrevet i artikkelen om hva som skjer når arbeidsgiveren betaler reisen din til og fra jobb, vil en slik dekning i utgangspunktet kunne regnes som en økonomisk fordel for deg, og dermed være skattepliktig, med mindre den konkret faller inn under et unntak. Får du besøksreisene dine dekket av arbeidsgiveren, bør du derfor undersøke hvordan dette er innberettet, og om du fortsatt har grunnlag for å kreve fradrag for den samme reisen i din egen skattemelding, eller om dette i så fall ville innebære en dobbel fordel for samme reise.

Hvordan fører du opp besøksreiser i skattemeldingen?

I praksis fylles opplysninger om besøksreiser gjerne ut sammen med resten av pendleropplysningene i skattemeldingen, hvor du oppgir bosted, pendlerbolig, reisemønster og eventuelt reisemåte. Fordi denne delen av skattemeldingen kan være mer sammensatt enn den ordinære reisefradrags-posten, er det verdt å sette av litt ekstra tid til å gå gjennom feltene nøye, og gjerne dobbeltsjekke at det som er forhåndsutfylt av arbeidsgiveropplysninger eller tidligere år, faktisk stemmer med årets reisemønster. Har reisemønsteret ditt endret seg gjennom året — for eksempel fordi du i en periode reiste hjem sjeldnere på grunn av mye å gjøre på jobb, og senere reiste oftere — bør du sørge for at det er det faktiske mønsteret som legges til grunn, ikke en forenklet antakelse om at hver uke eller måned har vært lik.

Hva bør du dokumentere?

  • Faktisk reisemønster — hvor mange ganger du har reist hjem i løpet av året, og når.
  • Kvitteringer for billetter dersom du har reist med fly, tog eller buss.
  • Dokumentasjon på avstanden mellom pendlerboligen og hjemmet, samt at hjemmet fortsatt er ditt reelle bosted.

Et ord om kompleksiteten i dette området

Besøksreiser, i kombinasjon med reglene om pendlerbolig og kostfradrag, utgjør trolig det mest sammensatte hjørnet av reglene om reise og pendling i skatteloven. Det er fullt mulig å ha rett på et betydelig fradrag her, men det krever gjerne at du sjekker de konkrete, oppdaterte satsene og vilkårene som gjelder for din situasjon, i stedet for å basere deg på generelle antakelser.

Kort oppsummert

  • Besøksreiser er reisene mellom pendlerboligen din og hjemmet der familien eller ditt egentlige bosted befinner seg.
  • Du kan ha krav på fradrag for et visst antall besøksreiser i året, men nøyaktig antall og beløp avhenger av din konkrete situasjon.
  • Avstand, arbeidsordning og reisemåte kan alle påvirke hvordan besøksreisene behandles skattemessig.
  • Sjekk gjeldende satser og vilkår hos Skatteetaten, eller søk individuell veiledning, fremfor å basere deg på tall du har hørt fra andre.