Beredskapsvakt og hjemmevakt: hvordan vakten regnes som arbeidstid

Hva som regnes som beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet

Beredskapsvakt, ofte kalt hjemmevakt eller bakvakt, betyr at du ikke er på jobb, men må være klar til å rykke ut eller logge deg på hvis noe skjer. Du kan være hjemme, men du kan ikke dra hvor du vil, og telefonen må være på.

Arbeidsmiljøloven skiller mellom to typer vakt:

• Vakt på arbeidsstedet. Er du på jobb og må være klar, er hele tiden arbeidstid etter arbeidsmiljøloven § 10-1, også om du sover. For arbeid som er mest passivt, finnes egne regler om lengre arbeidsdager.
• Vakt utenfor arbeidsstedet. Her gjelder en egen brøkregel i § 10-4 tredje ledd.

Det er ikke navnet på vakten som avgjør, men hvor du er og hvor bundet du er. En «hjemmevakt» der du må sitte på et vaktrom i bygget, er vakt på arbeidsstedet.

Beredskapsvakt og arbeidstid: regler for brøken

Etter arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd skal «som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er». Tre ting ligger i den setningen.

For det første er 1/7 et minimum. En vakt på 14 timer gir minst 2 timer arbeidstid.

For det andre skal andelen øke med belastningen. Loven sier ikke hvor mye. Momenter som trekker opp, er kort responstid, mange utrykninger, krav om å holde seg i nærheten av utstyr og vakt om natten. En vakt der du bare skal være nåbar på telefon og har en time på deg, ligger nær minimum. En vakt der du må være på stedet innen et kvarter, ligger høyere.

For det tredje er brøken en regel om arbeidstid, ikke om lønn. Hvor mye du får betalt for vakten, avgjøres av arbeidsavtalen og eventuell tariffavtale.

Den omregnede tiden telles med i den alminnelige arbeidstiden. Den kan derfor ikke legges oppå en full arbeidsuke uten videre. Har du 37,5 timer vanlig arbeid og en ukesvakt som gir 8 timer etter brøken, blir du over grensen på 40 timer.

Tre måter brøken kan endres på

Lovens brøk er utgangspunktet, men den kan endres:

1. Avtale med tillitsvalgte. I en virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om en annen beregning. En avtale med den enkelte ansatte er ikke nok.
2. Vedtak fra Arbeidstilsynet. Vil 1/7 virke urimelig, kan Arbeidstilsynet fastsette en annen beregningsmåte. Kravet må komme fra arbeidsgiveren eller de tillitsvalgte.
3. Tariffavtale etter § 10-12 fjerde ledd. Fagforeninger med innstillingsrett kan inngå tariffavtaler som fraviker arbeidstidskapitlet. Mange tariffavtaler i helse, kraft og IT-drift har egne regler for beredskap.

Jobber du i et privat hjem, har forskriften om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning en lignende regel i § 10. Der kan også arbeidstakeren selv be Arbeidstilsynet om en annen beregning.

Når hele vakten kan være arbeidstid

Brøkregelen forutsetter at du har reell frihet mens du venter. Arbeidstid er etter loven den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiveren. EU-domstolen har slått fast at beredskap hjemme kan være arbeidstid i sin helhet når bindingene er så strenge at de i vesentlig grad hindrer deg i å bruke tiden som du vil. Typisk gjelder det svært kort responstid.

Dette gjør ikke all hjemmevakt til full arbeidstid. Men en vakt der du i praksis ikke kan forlate huset, er ikke en vanlig beredskapsvakt i lovens forstand. Da er det ikke nok å regne med en sjuendedel.

Utrykning, hvile og registrering

Tiden du jobber under vakten, kommer i tillegg til brøken og er arbeidstid fullt ut. Det gjelder både når du kjører ut og når du løser en sak hjemmefra på PC. Fører utrykningen til at grensen for alminnelig arbeidstid passeres, er de overskytende timene overtid etter § 10-6, med minst 40 prosent tillegg.

Du skal fortsatt ha 11 timers sammenhengende hvile i løpet av 24 timer og 35 timer i løpet av sju dager etter § 10-8. Tariffavtaler kan gi unntak, men da skal du sikres tilsvarende kompenserende hvile. Arbeidsgiveren skal også ha en oversikt over hvor mye du har jobbet, og den bør vise både vakttiden og utrykningene.

Kort oppsummert

• Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet regnes som hovedregel med minst 1/7 i arbeidstiden.
• Andelen skal være større jo mer belastende vakten er, og loven gir ingen fast øvre grense.
• En annen beregning krever skriftlig avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet, vedtak fra Arbeidstilsynet eller tariffavtale.
• Utrykning er full arbeidstid, og reglene for beredskapsvakt og arbeidstid gjelder sammen med grensene for overtid og hvile.