Bekymring fra barnevernet før fødselen: slik samarbeider du om en plan

Før første møte: skriv ned hva du vil si

Er du gravid og har fått en bekymring fra barnevernet, er det lurt å forberede seg. Skriv ned det barnevernet har fortalt deg, og hva du er enig og uenig i. Skriv også ned hva du ønsker deg. Du kan være tydelig på at du vil ha barnet hos deg og gjerne vil ha hjelp til å få det til.

Spør barnevernet hva bekymringen bygger på. Du kan også spørre om hvilken hjelp de kan tilby. Da har du et utgangspunkt for å snakke om en plan, og du vet hva de ser på som viktig.

Du kan ta med en støtteperson, for eksempel partneren din, en venn eller en voksen i familien. Barnevernet kan ikke tvinge deg til å lage en plan før barnet er født. Loven gir ikke barnevernet myndighet til å pålegge en gravid noe. Det eneste unntaket gjelder gravide rusmiddelavhengige som er holdt tilbake på institusjon uten samtykke (§ 2-4). Samarbeidet er derfor ditt valg.

Slik lager dere planen sammen

En plan før fødselen har ingen fast form i loven. Dere kan skrive den som en enkel avtale. Det som fungerer best, er konkrete punkter som du faktisk kan holde. Slike planer tar ofte opp disse temaene:

1. Hva som skjer frem til fødselen. Hvem du møter, hvor ofte, og hva du får hjelp til. Det kan være jordmor, fastlege, psykisk helsetjeneste, rusoppfølging eller hjelp til bolig.
2. Hva som skjer rett etter fødselen. Hvor du og barnet skal bo, og hvem som er hos dere de første ukene.
3. Hvem som er i nettverket ditt. Navn på foreldre, søsken, venner eller andre som kan stille opp, og hva hver av dem kan hjelpe med.
4. Hva som skjer hvis noe går galt. Hvem du ringer, og hvordan du ber om hjelp tidlig.
5. Når dere skal møtes igjen og se på planen.

Ta med planen til jordmor og fastlege. Spør om du kan få en kopi av det som skrives. Be om at dere bare skriver ned det dere er enige om, og at barnevernet sier fra hvis de vurderer å gjøre noe annet.

Hva som skjer med planen etter fødselen

Når barnet er født, gjelder de vanlige reglene. Barnevernstjenesten skal tilby og iverksette hjelpetiltak for barnet og foreldrene når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen (§ 3-1). Tiltakene skal være egnet til å møte familiens behov.

Treffer barnevernet vedtak om hjelpetiltak, skal de lage en plan etter § 8-1. Planen skal beskrive målet med tiltakene, hva de skal inneholde og hvor lenge de er ment å vare. Barnevernet skal følge med på hvordan det går, og regelmessig vurdere om hjelpen virker, om det trengs nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Ønsker du det, skal de formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Planen du lagde før fødselen, er ikke et vedtak. Den kan likevel bli utgangspunktet for planen etter fødselen, så lenge den er realistisk.

Hva du kan gjøre hvis dere ikke blir enige

Er du uenig i barnevernets bekymring, skriv ned din side og be om at den legges ved. Du kan si nei til hjelp som du ikke ønsker, men vær klar over at barnevernet etter fødselen kan vurdere situasjonen på nytt, og at nemnda kan pålegge hjelpetiltak i noen tilfeller. Les om å nekte hjelpetiltak.

Er det fare for at barnet blir vesentlig skadelidende rett etter fødselen, kan barnevernet treffe akuttvedtak. Planen din kan da vise at det finnes et nettverk rundt deg, noe som barnevernet må ta med i vurderingen av om vedtaket er nødvendig.

Kort oppsummert

• Før fødselen er samarbeid med barnevernet frivillig, og planen er en avtale du selv går med på.
• En god plan er konkret: hvem som hjelper, hva som skjer før og etter fødselen, hvem i nettverket som stiller opp og når den skal vurderes på nytt.
• Etter fødselen skal barnevernet lage en plan for hjelpetiltak som beskriver mål, innhold og varighet (§ 8-1).
• Barnevernet skal regelmessig vurdere om hjelpen virker.
• Du kan uttale deg, skrive din side og be om kopi av det som blir avtalt.