Bekreftelse av norsk statsborgerskap: når og hvordan

Når du trenger å vise at du er norsk

De fleste norske borgere trenger aldri å bevise statsborgerskapet. Behovet melder seg ved noen faste anledninger. Du skal søke om pass første gang, du bor i utlandet og skal registrere barn, en utenlandsk myndighet spør, eller du har fått vite at noe i papirene dine ikke stemmer. Da kan det være uklart hvilket dokument som viser at du er norsk.

Statsborgerloven har ikke en egen bestemmelse om at du kan kreve en «bekreftelse». Dokumentasjonen kommer fra de papirene som viser hvordan du ble norsk. Hvilke papirer det er, avhenger av grunnlaget.

Slik får du en bekreftelse av norsk statsborgerskap

Etter statsborgerloven § 4 blir et barn norsk ved fødselen hvis faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven. Barn som adopteres av en norsk statsborger før fylte 18 år, blir norske ved adopsjonen (§ 5). Voksne kan få statsborgerskap etter søknad (§ 7), og noen grupper kan få det ved melding.

For den som er norsk fra fødselen, ber UDI om en fødselsattest som viser at minst én forelder var norsk da du ble født. Var faren den norske forelderen, eller giftet foreldrene seg senere, trengs i tillegg vigselsattest. Var foreldrene ikke gift, kan det trengs dokumentasjon på farskapet. Reglene har endret seg flere ganger, så UDI har egne sider med dokumentasjonskrav etter fødselsår.

Den som ble norsk etter søknad, viser vedtaket fra UDI og senere norsk pass. Kom statsborgerskapet ved melding, skriver UDI at en attest om norsk statsborgerskap skal legges ved dokumentasjonen.

Norsk pass og vedtaket i praksis

Et gyldig norsk pass er det vanligste beviset. Etter passloven må du sannsynliggjøre identiteten og at du er norsk. Vedtaket fra UDI viser det første gang, og senere er passet selv beviset. Norsk pass er det grensepolitiet og de fleste utenlandske myndigheter kjenner igjen.

Statsborgerskapet er også registrert i Folkeregisteret. Skatteetatens oversikt over attester fra folkeregisteret har ikke noen egen attest om statsborgerskap slik oversikten ser ut nå. Skal du dokumentere statsborgerskap til en utenlandsk myndighet, må du derfor som regel bruke pass, vedtak eller attest, ikke en utskrift.

Når du har mistet papirene eller er usikker

Har du mistet attesten om norsk statsborgerskap, nevner UDI tre steder du kan henvende deg til: Statsforvalteren (e-post sfovpost@statsforvalteren.no), Nasjonalarkivet, som har saksdokumenter om statsborgerskap fra 1889 til 1984, og UDI selv.

Er du usikker på om du i det hele tatt er norsk, er UDI fagmyndighet for statsborgerskap. Der kan du spørre. Verken loven eller UDIs veiledning beskriver en fast ordning der alle kan bestille en «bekreftelse» mot gebyr. Regn derfor med at svaret blir en vurdering av papirene dine og en veiledning om hva du kan legge frem.

Bor du i utlandet, er norsk utenriksstasjon (ambassade eller generalkonsulat) nærmeste kontakt. Etter statsborgerloven § 27 kan søknader om statsborgerskap leveres til politiet eller en norsk utenriksstasjon, og meldinger om gjenerverv etter § 22 a kan også leveres dit. Det er UDI som treffer vedtaket.

Når lang tid i utlandet kan skape tvil

Det vanligste tilfellet der folk blir usikre, gjelder barn født i utlandet med norsk forelder. Etter § 24 taper den som ble norsk ved fødselen statsborgerskapet når vedkommende fyller 22 år, hvis han eller hun ikke har bodd til sammen to år i Norge eller sju år i Norge og andre nordiske land. Man kan søke om å beholde statsborgerskapet før man fyller 22, og da vurderes tilknytningen til Norge. Tapet inntrer ikke hvis personen da blir statsløs.

Har du mistet statsborgerskapet etter en slik regel, kan du i noen tilfeller få det tilbake ved melding om gjenerverv etter § 22 a. Vilkårene avhenger av alder og bakgrunn, og her er UDI riktig instans.

Et annet tilfelle er når grunnlaget for statsborgerskapet viser seg å ikke holde. Etter § 6 skal et barn som ble norsk etter §§ 4 eller 5 anses for aldri å ha vært norsk dersom det blir avgjort at forholdet bak ikke fantes, for eksempel at farskapet ikke stemmer. Det gjelder likevel ikke hvis barnet dermed blir statsløst, eller hvis avgjørelsen kommer etter at personen har fylt 18 år.

Kort oppsummert

• Statsborgerloven har ingen egen regel om en bekreftelse på norsk statsborgerskap. Du dokumenterer det med papirene som viser hvordan du ble norsk.
• Den som ble norsk etter søknad, bruker vedtaket fra UDI og norsk pass. Kom statsborgerskapet ved melding, skal en attest om norsk statsborgerskap legges ved.
• Den som ble norsk ved fødselen, trenger fødselsattest og eventuelt vigselsattest eller dokumentasjon på farskap.
• Har du mistet attesten, kan du kontakte Statsforvalteren, Nasjonalarkivet eller UDI.
• En bekreftelse av norsk statsborgerskap blir særlig aktuell når du er født i utlandet og nærmer deg 22 år.