Kan jeg beholde gjenlevendepensjonen til jeg blir 67?

Kravene for å beholde pensjonen til 67

Hovedregelen er at gjenlevendepensjon innvilget før 2024 utbetales i tre år fra 1. januar 2024. Folketrygdloven § 17 A-3 andre ledd gjør et unntak for dem som er født i 1970 eller tidligere. De kan få pensjonen til de fyller 67 år, også når de ikke har rett til utvidelse etter første ledd. Du må oppfylle to inntektskrav, begge målt på pensjonsgivende inntekt:

• I gjennomsnitt de fem siste årene før 1. januar 2024, altså 2019 til 2023, skal inntekten ikke ha oversteget to ganger grunnbeløpet det enkelte år.
• I tillegg skal inntekten ikke ha oversteget tre ganger grunnbeløpet i hvert av de to siste årene, 2022 og 2023.

Nav oppgir at tre G var 329 352 kroner i 2022 og 348 717 kroner i 2023. Det er altså en grense du kan sammenlikne med det du tjente de to årene. Pensjonsgivende inntekt for tidligere år står på skatteoppgjøret ditt.

Hva pensjonsgivende inntekt betyr her

Pensjonsgivende inntekt er lønn og næringsinntekt som gir pensjonspoeng. Det er ikke det samme som det som står på lønnsslippen etter skatt. Overtid og bonus teller med. Rene kapitalinntekter som renter og utbytte og formue teller ikke. Er det tvil om hva som teller, er det Nav som avgjør i vedtaket.

Er du usikker på om du kom i gruppen, kan du spørre Nav hvilken stønadsperiode du er innvilget.

Hva som skjer i 2029

Folketrygdloven § 17 A-4 sier at hvis du har rett til ytelse uten tidsbegrensning etter § 17 A-3 andre ledd, skal ytelsen fra 1. januar 2029 beregnes som en omstillingsstønad etter § 17-6. Fram til da gjelder reglene i kapittel 17 A. Pensjonen reduseres med 40 prosent av pensjonsgivende inntekt over et halvt grunnbeløp (§ 17 A-6). Etter omregningen er stønaden 2,25 G med forholdsmessig kutt for kort trygdetid, og reduksjonen er 45 prosent av inntekt over et halvt G.

Nav skriver at omregningen kan gi lavere utbetaling. Hvor mye avhenger av hva du får i dag. Pensjonen kan ha en tilleggspensjon som baserer seg på den avdødes opptjening, og den delen finnes ikke i omstillingsstønaden, som er en flat sats.

Hva som likevel kan stanse pensjonen

At du har rett til å beholde pensjonen til 67, betyr ikke at den ikke kan stoppe. Etter § 17 A-5 faller retten bort når du:

• tar ut alderspensjon
• får rett til full uføretrygd
• mottar tidsbegrenset AFP fra en offentlig tjenestepensjonsordning mellom 62 og 67 år
• gifter deg på nytt

Nav oppgir at pensjonen også stanses hvis du får barn med en samboer eller flytter sammen med en tidligere ektefelle eller en du har felles barn med. Har du rett til å beholde pensjonen til 67, gjelder en særregel: tar det nye ekteskapet slutt ved skilsmisse før det er gått to år, eller dør ektefellen, har du igjen rett til pensjonen.

Når du også har uføretrygd eller AFP

Gradert uføretrygd er forenlig med pensjonen. Etter § 17 A-6 regnes uføretrygd der uføregraden er under 100 prosent likt med pensjonsgivende inntekt i reduksjonsberegningen, så pensjonen blir lavere. Full uføretrygd stopper pensjonen for godt, og Nav oppgir at valget er bindende.

Livsvarig AFP i offentlig sektor, for dem født i 1963 eller senere, regnes som inntekt og reduserer pensjonen. Tidsbegrenset offentlig AFP mellom 62 og 67 år, for dem født før 1963, kan du derimot ikke kombinere med pensjonen, og du må velge. Er du i denne situasjonen, bør du snakke både med Nav og tjenestepensjonsordningen før du bestemmer deg.

Kort oppsummert

• Du kan beholde gjenlevendepensjonen til 67 år hvis du er født i 1970 eller tidligere og hadde lav inntekt i årene 2019 til 2023.
• Gjennomsnittet må ligge under to G det enkelte år, og inntekten må være under tre G både i 2022 og 2023.
• Fra 1. januar 2029 regnes pensjonen om til omstillingsstønad, som kan gi lavere utbetaling.
• Pensjonen stopper ved nytt ekteskap, hel uføretrygd, uttak av alderspensjon eller 67 år.