Kan begravelsen utsettes utover ti virkedager?

Hvordan fristen regnes

Fristen gjelder fra dødsfallet, ikke fra dagen familien bestemte seg. Lørdager, søndager og helligdager regnes ikke som virkedager. Dør noen en onsdag, er den tiende virkedagen onsdagen to uker senere, hvis det ikke er helligdager i mellom. Faller 1. mai, Kristi himmelfartsdag eller en annen fridag inn, flyttes fristen en dag.

Fristen gjelder gravlegging og levering av kisten til kremasjon. Det er ikke seremonien som må skje innen ti virkedager, men det som skjer med kroppen. Det avgjør hva som kan utsettes, og det åpner for en praktisk løsning.

Regnestykket er enklest å ta fra den dagen dødsfallet skjedde, ikke den dagen kroppen ble funnet eller hentet. Døde noen natt til lørdag, regnes første virkedag mandag. Spør byrået om å skrive opp den siste datoen, slik at alle i familien kjenner den.

Når gravplassmyndigheten kan forlenge

Etter gravplassloven § 13 kan gravplassmyndigheten forlenge fristene når det foreligger tungtveiende grunner. Loven sier ikke hva som er tungtveiende, og avgjørelsen kan ikke påklages. Regn derfor ikke med at det er nok at det passer dårlig, at et familiemedlem er bortreist eller at lokalet er opptatt.

Fristene gjelder ikke i det hele tatt når legemet skal brukes etter obduksjonsloven, eller når det er besluttet sakkyndig likundersøkelse etter straffeprosessloven § 228 (§ 13 første ledd). Er det mistanke om at døden skyldes en straffbar handling, kan ikke kroppen gravlegges uten tillatelse fra politiet (obduksjonsloven § 14). Da avgjør politiet, ikke familien. Gravplassmyndigheten skal også forkorte fristene hvis vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det.

Søknaden går til gravplassmyndigheten i kommunen, og den bør komme tidlig. Begrunn søknaden konkret: hva som hindrer, og hvor lang forlengelse dere trenger. Ikke vent til dag ti.

Søknaden bør være skriftlig. Skriv hva som hindrer gravferden, når hindringen faller bort og hvilken dato dere ber om. Legg ved dokumentasjon, for eksempel en bekreftelse fra politiet eller fra en transportør. Svaret fra gravplassmyndigheten gir dere en dato å planlegge etter.

Regn derfor ikke med en forlengelse som en trygg løsning. Planlegg som om fristen på ti virkedager står, og søk bare hvis det virkelig er nødvendig.

Kremasjon gir mer tid

Den mest brukte løsningen er å kremere innen fristen. Når kroppen er kremert, kan urnen oppbevares trygt til den settes ned. Gravleggingen skal skje senest seks måneder etter dødsfallet (§ 12). Gravplassmyndigheten kan forlenge den fristen hvis det er tungtveiende grunner. Vil dere spre asken, krever det tillatelse fra statsforvalteren (§ 20).

Slik kan dere holde selve seremonien uker senere, når alle kan komme. Mange velger en kort seremoni før kremasjonen for de nærmeste og en større minnestund senere. Det fungerer for dem som vil ha tid, men ikke ønsker å grave ned kista.

Ønsker familien kistegravlegging, er ikke den løsningen åpen. Da gjelder tiårsfristen, og dere må planlegge ut fra den.

Det finnes en liten kostnad ved løsningen. Urnen må oppbevares til nedsettelsen, og byrået vil som regel ta betalt for det. Spør om prisen før dere bestemmer dere. Mange familier synes likevel at prisen er verdt det, fordi de får samlet alle til en seremoni uten tidspress.

Dødsfall i utlandet

Dør noen i utlandet, løper fristen fra dødsfallet. Transport av kroppen til Norge tar tid, og ofte kremeres avdøde ved ankomst eller før. Hvordan hjemsendelse og dødsattest fungerer, står i en egen side om dødsfall i utlandet.

Er avdøde kremert i utlandet, er det urnen som kommer hjem, og seksmånedersfristen for nedsettelse gjelder. Da får familien den tiden den trenger til å samles.

Geir, Sondre og tre ukers ventetid

Geir Solberg dør i Trondheim på en tirsdag. Broren Sondre bor i Canada og har bare mulighet til å komme til landet tre uker senere. Helga, Geirs datter, er nærmeste pårørende og bestemmer. Hun spør gravplassmyndigheten om å utsette begravelsen til Sondre kan komme.

Gravplassmyndigheten avslår. Brorens reise er ikke en tungtveiende grunn, svarer de. Helga velger i stedet kremasjon den niende virkedagen. Urnen oppbevares trygt hos byrået, og tre uker senere holdes en seremoni med Sondre til stede. Urnen settes ned i en gravplass i kommunen to måneder etter dødsfallet, godt innenfor seks måneder.

Hadde Helga i stedet valgt kistegravlegging, hadde begravelsen måttet holdes innen ti virkedager, med Sondre på video.

Kort oppsummert

• Gravlegging eller levering til kremasjon skal skje senest ti virkedager etter dødsfallet. Lørdager, søndager og helligdager teller ikke med.
• Å utsette begravelsen utover ti virkedager krever tungtveiende grunner etter § 13, og avgjørelsen kan ikke påklages.
• Er det mistanke om straffbar handling, kan kroppen ikke gravlegges uten tillatelse fra politiet, og fristene gjelder ikke ved sakkyndig likundersøkelse.
• Kremasjon innen fristen gir mer tid: urnen skal gravlegges senest seks måneder etter dødsfallet.
• Velger dere kistegravlegging, må dere planlegge innenfor ti virkedager.