Kan bedriften klage til Forbrukerrådet eller Forbrukerklageutvalget?
Nei, en bedrift kan ikke klage til Forbrukerrådet eller Forbrukerklageutvalget når den er kunde. Forbrukerklageloven gjelder bare tvister mellom en forbruker og en næringsdrivende, og forbruker er en privatperson som ikke hovedsakelig handler i næringsvirksomhet. Bedriften må i stedet kreve en løsning direkte, bruke en bransjenemnd der det finnes en, eller bringe saken inn for forliksrådet eller domstolene.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bedriften har fått feil vare eller en dårlig tjeneste og vet ikke hvor den skal henvende seg. De enkle klageordningene er laget for privatpersoner. For en bedrift er veien lengre, men det finnes alternativer.
Hvorfor forbrukerordningen er stengt for bedrifter
Forbrukerklageloven § 1 sier at loven gjelder Forbrukertilsynets og Forbrukerklageutvalgets behandling av klager på kjøp av varer og tjenester når avtalen er inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende. Forbruker er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Det er Forbrukertilsynet som mekler i klagesakene, og Forbrukerklageutvalget som treffer vedtak i saker som har vært meklet. Det står i lovens §§ 2 og 3. En bedrift som er kunde, er ikke forbruker, og saken faller utenfor. Forbrukerrådet, som er forbrukernes organisasjon, retter seg likeledes mot forbrukere og veileder dem om rettigheter og klage.
Forbrukertilsynet avgjør med endelig virkning om en klage hører under saksområdet (§ 8).
Når en enkeltperson med eget foretak likevel kan klage
Grensen følger formålet med kjøpet, ikke om kjøperen har et foretak. En person med enkeltpersonforetak kan være forbruker når han eller hun kjøper noe til privat bruk. Kjøper samme person noe som hovedsakelig skal brukes i driften, handler han eller hun som næringsdrivende og kan ikke bruke ordningen.
Blandet bruk avgjøres etter hva som veier tyngst. En bærbar PC som brukes 90 prosent til arbeid i firmaet, er et næringskjøp. Er det motsatt, kan kjøperen regnes som forbruker. Bevis for bruken kan bli viktig: kvitteringer, regnskap, hva maskinen er bokført som.
Hva bedriften kan gjøre i stedet
Tvisteloven § 5-2 krever at den som vil gå til sak, først varsler motparten skriftlig om kravet og grunnlaget, og § 5-4 krever forsøk på minnelig løsning. Trinnene under er derfor nyttige og delvis forutsatt:
- Send et skriftlig krav til selgeren eller leverandøren. Beskriv feilen, vis til avtalen og si hva du krever, med en rimelig frist. Tvisteloven § 5-2 beskriver hva et slikt varsel skal inneholde.
- Sjekk om bransjen har en klagenemnd eller tvisteløsningsordning som selgeren er tilsluttet. Det kan stå i vilkårene eller på selgerens nettsider. Slike nemnder er opprettet ved avtale i bransjen og har sine egne regler for hvem som kan klage. Bedriften må lese hvert organs vedtekter for å se om bedrifter får klage.
- Prøv en utenrettslig mekling, hvis begge parter vil. Tvisteloven § 5-4 nevner det som en mulig vei.
- Bring saken inn for forliksrådet, som i de fleste sivile saker mekler og kan avsi dom. Se hvordan det gjøres for fakturakrav mellom bedrifter.
- Er kravet stort eller saken sammensatt, kan saken i stedet gå til tingretten.
Rettslige skritt koster penger og tid. Tapet bør stå i et rimelig forhold til kostnaden ved å ta saken til retten, og en tapende part kan bli pålagt å dekke motpartens sakskostnader.
Slik skriver du et krav som kan brukes videre
Et godt skriftlig krav gjør både forhandlinger, nemnd og forliksråd lettere. Ta med:
- hvem som er parter, og hvilken avtale det gjelder, med dato og ordrenummer
- hva som gikk galt, beskrevet med datoer og bilder eller andre bevis
- hva dere krever: retting, nytt produkt, prisavslag, heving eller erstatning, med beløp
- en frist for svar, normalt en til to uker
- en opplysning om at saken ellers kan bli brakt inn for forliksrådet
Send kravet på en måte som kan bevises, for eksempel e-post med lesebekreftelse eller rekommandert brev. Behold alle svar. Hvis selgeren svarer at saken er under vurdering, skriv ned dato og hvem du snakket med.
Vilde bestilte en feil maskin
Vilde Haugen har et enkeltpersonforetak som lager trykk på tekstiler. Hun kjøper en brukt kutteplotter til 18 500 kroner av en forhandler. Maskinen leverer ikke den kvaliteten som ble lovet, og forhandleren svarer ikke på reklamasjonen.
Vilde tenker først at hun kan klage til Forbrukertilsynet. Maskinen er kjøpt til driften, så hun er næringsdrivende i denne handelen, og ordningen er ikke åpen for henne. Hun sender et skriftlig krav der hun beskriver feilen og krever retting eller prisavslag innen 14 dager. Får hun ikke svar, kan hun klage til forliksrådet.
Hennes venn Marte kjøpte samme type plotter til hobbybruk hjemme. Marte er forbruker i denne handelen. Hun kan be Forbrukertilsynet om mekling, og får saken eventuelt videre til Forbrukerklageutvalget.
Når bedriften selv blir klaget inn
Ordningen kan også gjelde bedriften fra den andre siden. Selger bedriften varer eller tjenester til forbrukere, kan kunden klage til Forbrukertilsynet. Da må bedriften svare, og et vedtak fra Forbrukerklageutvalget kan overprøves ved søksmål for tingretten innen en måned etter at vedtaket er forkynt, jf. forbrukerklageloven § 22. Les mer om hva Forbrukerklageutvalget er.
Kort oppsummert
- En bedrift kan ikke bruke Forbrukerrådet eller Forbrukerklageutvalget når den selv er kunde, fordi forbrukerklageloven gjelder tvister mellom forbruker og næringsdrivende.
- Det som avgjør, er om kjøpet hovedsakelig er til privat bruk eller til næringsvirksomhet.
- Bedriften kan klage skriftlig til selgeren, bruke en bransjenemnd der det finnes en, gå til forliksrådet eller domstolene.
- Før et søksmål skal bedriften ha varslet motparten skriftlig og forsøkt en minnelig løsning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.