Kan vi be tingretten sikre verdiene i mors leilighet?
Ja. Enhver som har rettigheter i boet, kan kreve at tingretten foretar en foreløpig registrering eller nødvendig sikring av boets eiendeler (arveloven § 91). Retten bestemmer selv hvor langt tiltaket skal gå, og om verdiene også skal få en veiledende verdsettelse. Den som krever det, må legge ut for kostnadene. Retten kan også sikre verdiene uten at noen har bedt om det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva tingretten kan gjøre for å sikre verdier i et dødsbo
Bestemmelsen gir retten to verktøy. Det første er en foreløpig registrering. En representant for retten, eller en person retten engasjerer, går gjennom leiligheten og skriver ned hva som finnes. Det kan også tas bilder. Registreringen kan kombineres med en veiledende verdsettelse, altså et overslag over hva tingene er verdt, ikke en formell takst.
Det andre er sikring. Det kan for eksempel være å skifte lås, låse inne verdisaker, flytte kontanter, smykker eller kunst til et trygt sted, eller kontakte politiet for å få hjelp. Retten kan om nødvendig be politiet om bistand.
For fast eiendom kan retten tinglyse en erklæring om at eiendommen tilhører dødsboet. Det gjelder også andre eiendeler som er registrert i liknende offentlige registre. Slik hindrer man at noen selger eller pantsetter leiligheten uten å ha rett til det.
Retten bestemmer måten registreringen eller sikringen skal gjennomføres på. Den som har bedt om det, og arvingene, skal varsles og har rett til å være til stede, med mindre det vil vanskeliggjøre tiltaket. Retten kan bestemme at et vitne skal være med.
Hvem kan kreve det, og når er det aktuelt
Kravet kan fremsettes av enhver som har rettigheter i boet. Det er først og fremst arvingene, men også andre med en rett i boet, som en som er tilgodesett i testament.
Loven stiller ikke opp en bestemt liste over situasjoner. Retten tar hensyn til behovet for å verne den som krever det. I praksis kommer det opp når:
- noen bor i leiligheten og de andre arvingene ikke får tilgang
- arvinger er uenige om hva som finnes og hva som er verdt hva
- det er mistanke om at gjenstander tas ut av boet
- ingen vil ta ansvar, og boligen står tom og er utsatt for innbrudd
Er du i tvil om du bør gå til retten, kan du først prøve å bli enig med de andre arvingene om å skifte lås og lage en felles liste. Det er billigere og gir sjelden konflikt. Vet du at det ikke vil fungere, er rettens vei den tryggeste.
Skriv gjerne en kort begrunnelse når du henvender deg til retten. Beskriv hva som står i boligen, hvem som har nøkler, hva du er redd for, og hva du allerede har forsøkt. Legg ved meldinger der de andre arvingene sier noe om saken. Retten bruker dette til å bestemme hvor omfattende tiltaket bør være.
Frem til retten har gjort noe, bør du selv ikke flytte på gjenstander eller ta med deg noe hjem. Det kan bli brukt mot deg senere. Ta heller bilder av rommene slik de står, med dato, og send dem til de andre arvingene.
Hva koster det, og hvem betaler
Den som krever registrering eller sikring, skal legge ut for kostnadene. Retten kan kreve at de antatte kostnadene betales på forhånd.
Utleggene kan likevel komme boet til gode. Åpnes det offentlig skifte, dekkes kostnadene av boet. Ved privat skifte behandles utlegget som et krav på arvelateren, altså som en gjeld i boet som den som la ut, kan få dekket. Retten kan likevel bestemme at kostnadene skal bæres av den som krevde det, hvis tiltaket først og fremst tilgodeser vedkommendes egne interesser.
Beslutter retten selv å sikre verdiene, dekkes kostnadene av boet både ved privat og offentlig skifte.
Tingretten og de andre verktøyene
Registrering og sikring etter § 91 er noe annet enn formuesfullmakten i arveloven § 92. Fullmakten gir innsyn i bankkonti og skatt, mens § 91 handler om fysiske verdier og registrerte eiendeler som leiligheten.
Er uenigheten dyp, kan en arving kreve offentlig skifte. Da overtar retten eller en bostyrer ansvaret for hele boet. Hva det innebærer for arvingene, står i bostyrer i offentlig skifte. Ellers finnes en oversikt over rekkefølgen de første ukene i dødsboet de første 60 dagene.
Mariam ber retten sikre morens leilighet
Hedda døde i mars og etterlot en leilighet verdt rundt 4,2 millioner kroner. Sønnen Andreas hadde nøkkel og begynte å tømme noen av skapene. Søsteren Mariam og halvsøsteren Julie fikk ikke komme inn. Andreas sa at han bare tok vare på tingene.
Mariam skrev til tingretten og krevde registrering og sikring etter § 91. Retten oppnevnte en person til å registrere innholdet, og alle tre arvingene fikk varsel om tidspunktet. Det ble funnet kunst og smykker som Mariam trodde var forsvunnet, og retten lot dem låse inn i et depot. Retten tinglyste dessuten en erklæring om at leiligheten tilhørte dødsboet.
Mariam la ut 9 500 kr til registreringen. Boet endte med privat skifte, og beløpet ble ført som et krav på Hedda og dekket av boet før arven ble delt.
Kort oppsummert
- Enhver med rettigheter i boet kan be tingretten registrere eller sikre eiendelene (arveloven § 91).
- Retten bestemmer omfanget, og kan også foreta en veiledende verdsettelse og tinglyse at fast eiendom tilhører dødsboet.
- Den som krever det, legger ut for kostnadene, men får dem normalt dekket av boet.
- Retten kan sikre verdier uten at noen har bedt om det, og da betaler boet.
- Tingretten kan sikre verdiene i dødsbo når familien ikke blir enig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.