Barnevernets journalplikt: hva som skrives ned om deg
Barnevernet skal føre en journal for hvert barn, og der skrives det ned alle vesentlige faktiske opplysninger og de barnevernsfaglige vurderingene saken bygger på. Det betyr at det du sier i møter og telefonsamtaler, kan bli skrevet ned hvis det har betydning for saken. Som part har du som hovedregel rett til innsyn i journalen. Mener du noe er feil, kan du be om retting og få ditt eget syn lagt inn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva journalplikten går ut på
Barnevernsloven § 12-4 sier at barnevernet skal føre en journal for hvert enkelt barn. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger saksbehandlingen på, og som kan ha betydning for beslutninger og vedtak.
Journalen føres altså for barnet, ikke for deg. Men det meste som står der, handler om familien rundt barnet, og derfor også om deg.
Plikten har to formål. Den skal sikre at saken er godt nok opplyst når barnevernet tar avgjørelser. Og den skal gjøre det mulig for deg, statsforvalteren og nemnda å kontrollere i ettertid hva barnevernet visste og hvordan de tenkte.
Når barnevernet skriver ned journal: hva som kommer med
Faktiske opplysninger er ting som har skjedd eller blitt sagt. Eksempler er at barnet hadde blåmerke på armen 3. mars, at du sa i telefonen at du har mistet jobben, eller at skolen melder om 14 dagers fravær.
Barnevernsfaglige vurderinger er det saksbehandleren mener om opplysningene. Det kan være en vurdering av om barnet virker trygt sammen med deg, eller om et hjelpetiltak har virket.
I tillegg sier forvaltningsloven § 11 d at nye opplysninger en part gir muntlig i møter, konferanser og telefonsamtaler, skal skrives ned så langt det er mulig når de har betydning for saken. Det samme gjelder det saksbehandleren ser på et hjemmebesøk.
Det som ikke trenger å stå, er småprat og uvesentlige detaljer. Loven krever «vesentlige» opplysninger, ikke en ordrett logg av alt som sies.
Hva som ofte havner i journalen
En barnevernsjournal inneholder gjerne bekymringsmeldingen som startet saken, plan for undersøkelsen, referater fra samtaler med foreldre og barn, notater fra hjemmebesøk, opplysninger fra skole, barnehage og helsestasjon, vedtak, tiltaksplaner og evalueringer.
Når barnevernet innhenter opplysninger fra andre, blir svarene en del av journalen. Det samme gjelder brev og e-poster du sender. Skriver du en lang e-post sent en kveld i sinne, blir den liggende i saken på lik linje med alt annet.
Retten til innsyn i journalen
Som part har du rett til å gjøre deg kjent med sakens dokumenter etter barnevernsloven § 12-6, som viser til forvaltningsloven §§ 18 og 19. Retten gjelder også etter at vedtak er truffet.
Det finnes unntak. Barnevernet kan nekte innsyn hvis innsyn kan utsette barnet eller andre for fare eller skade, og mens en undersøkelse pågår, hvis innsyn kan hindre at den blir gjennomført. Opplysninger som holdes tilbake, skal på anmodning gis til en representant for deg når ikke særlige grunner taler mot det. Mer om framgangsmåten står i artikkelen om innsyn i barnevernsmappa.
Be om innsyn skriftlig, og skriv hvilken periode eller hvilke dokumenter du vil se. Avslag på innsyn kan påklages.
Camilla finner en feil i journalen
Camilla (29) har hatt hjelpetiltak i ett år for sønnen Elias (6). Hun ber om innsyn og får 47 sider. I et notat fra et hjemmebesøk i februar står det at «mor fremsto ruset». Camilla var den dagen nyoperert i kneet og brukte smertestillende etter resept.
Hun skriver til barnevernet. Hun ber om at notatet blir rettet, og legger ved en kopi av epikrisen fra sykehuset som viser operasjonen to dager før. Barnevernet sletter ikke notatet, men legger inn et nytt notat der det står hva Camilla har forklart, og at dokumentasjonen fra sykehuset er mottatt. Ved neste evaluering av tiltakene viser saksbehandleren til begge notatene.
Du kan selv legge inn opplysninger
Journalen er ikke bare barnevernets fortelling. Alt du sender skriftlig, blir en del av saken. Har barnet begynt hos en ny lege, fått bedre karakterer eller startet på fotball, kan du sende en kort melding om det. Har du fått attest fra arbeidsgiver, rusprøver som er negative eller en uttalelse fra familievernet, kan du sende kopi.
Det er dette som ligger i saken når barnevernet evaluerer tiltak, og når saken eventuelt går til statsforvalteren eller barneverns- og helsenemnda. De leser dokumentene, ikke det som ble sagt muntlig og aldri skrevet ned. Be derfor om at viktige ting du sier i møter, blir tatt med i referatet, og sjekk referatet når det kommer.
Slik ber du om retting
Personvernreglene gir deg rett til å be om at uriktige opplysninger om deg blir rettet. I barnevernssaker blir dokumenter sjelden slettet, fordi barnevernet har plikt til å oppbevare dem. Det vanlige er at rettelsen eller ditt syn legges inn som et eget dokument.
Skill mellom fakta og vurderinger når du skriver. Står det at du kom en time for sent, og du kom presis, er det en faktisk feil som kan dokumenteres. Står det at saksbehandleren «er bekymret», er det en vurdering. Den blir ikke rettet bare fordi du er uenig, men du kan skrive hvorfor du ser det annerledes, og be om at det legges i journalen.
Hold brevet kort. Vis til dato og dokument, skriv hva som er feil, og legg ved dokumentasjon hvis du har.
Kort oppsummert
- Barnevernet skal føre journal for hvert barn med vesentlige fakta og faglige vurderinger, etter barnevernsloven § 12-4.
- Når barnevernet skriver ned journal, skal også opplysninger du gir muntlig, komme med hvis de har betydning.
- Du har som hovedregel rett til innsyn, med unntak for å beskytte barnet og for pågående undersøkelser.
- Feil fakta kan du be om å få rettet, og ditt syn på vurderinger kan legges inn i journalen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.