Kan barnevernet kreve at jeg flytter fra en partner som ruser seg?

Hva barnevernet kan og ikke kan bestemme

Barnevernsloven gir ingen hjemmel til å pålegge en forelder å bryte med en partner eller flytte. Hvem du velger å bo sammen med, er ditt valg. Barnevernstjenesten kan heller ikke kreve at partneren flytter ut. Hva barnevernet kan gjøre, er å vurdere om barnet får den omsorgen det trenger, og tilby hjelp eller be nemnda om å treffe vedtak i saken.

Det betyr likevel ikke at partnerens rus er uten betydning. Barnevernet vurderer barnets situasjon i hjemmet slik den er, og det er en del av bildet at en voksen i husstanden ruser seg.

Hvordan partnerens rus kommer inn i vurderingen

Rus hos en voksen som bor sammen med barnet, kan gi barnet en utrygg hverdag. Det kan være uforutsigbar atferd, krangel, trusler, vold eller at barnet må forholde seg til rusmidler i hjemmet. Barnevernet ser etter hva barnet opplever, og hva du gjør med det. Spørsmålet blir om du som forelder klarer å skjerme barnet, slik at det får tilsyn, trygghet og forutsigbarhet.

Etter § 3-1 skal barnevernstjenesten tilby hjelpetiltak når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen. Hjelpen kan rette seg mot deg og barnet, og kan også være at barnevernet anbefaler at partneren oppsøker hjelp for rusen. Det er opp til partneren om hen vil.

Når saken kan gå videre til nemnda

Hvis barnet har det vondt og hjelpetiltak ikke fungerer, kan barnevernstjenesten be barne- og helsenemnda om omsorgsovertakelse etter § 5-1. Vilkåret er at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold, at det er nødvendig ut fra barnets situasjon, og at ett av forholdene som er listet opp i loven, er til stede. Ett av dem er at det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet fordi foreldrene vil være ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar.

Dette er en vurdering av deg som forelder og av barnets situasjon, ikke av partneren alene. Hvis du klarer å skjerme barnet, og barnet er trygt, er det ingen grunn til å ta over omsorgen. Hvis du gjentatte ganger setter barnet i en situasjon der det blir skadet, eller du ikke tar imot hjelp, kan det bli aktuelt.

Hva er det mest naturlige for deg å gjøre?

Du kan ha mange grunner til å bli. Kanskje partneren er i behandling, kanskje du tror på bedring. Barnevernet vil ikke avgjøre om forholdet skal fortsette. Det du kan gjøre, er å vise at du tar ansvar. Du kan avtale at partneren ikke er alene med barnet, at det ikke brukes rusmidler i hjemmet, og at du har et nettverk som kan gripe inn.

Kjenner du deg utrygg selv, kan du bruke krisesenter eller familien for å komme deg ut. Politiet kan også gi deg beskyttelse. Det er ditt valg, men barnevernet vil se på hvordan du beskytter barnet.

Er det du som er bekymret for partnerens rus, kan du selv ta kontakt med barnevernet og be om råd. Du kan også oppsøke fastlegen eller kommunens rustjeneste for å få hjelp som pårørende. Det er ikke straffbart å bo sammen med noen som ruser seg, og det er heller ikke et lovbrudd å vente å se om det går bedre. Det barnevernet interesserer seg for, er om barnet er trygt mens dere venter.

Kort oppsummert

• Barnevernet kan ikke kreve at du flytter fra en partner som ruser seg.
• Partnerens rus kan likevel være en del av vurderingen av om barnet får forsvarlig omsorg.
• Barnevernet ser på hva du som forelder gjør for å skjerme barnet.
• Frivillig hjelp kommer først, og omsorgsovertakelse krever at mindre inngripende tiltak ikke er nok.
• En plan for hvem som passer barnet, og tiltak mot rus i hjemmet, viser at barnet er trygt.