Kan barnevernet bestemme hvem av foreldrene barnet skal bo hos?
Nei. Barnevernet bestemmer ikke hvem av foreldrene barnet skal bo hos. Det skjer ved avtale mellom foreldrene, eller ved dom etter barneloven hvis dere ikke blir enige. Barnevernet kommer inn først hvis barnet ikke får forsvarlig omsorg, og da gjelder andre regler: hjelpetiltak, eller i alvorlige tilfeller et vedtak om flytting fra hjemmet. Barnets mening skal uansett høres.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som avgjør bosted etter barneloven
Hvor barnet skal bo fast, er et spørsmål mellom foreldrene. Barnelova § 36 sier at foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos begge eller hos en av dem. Er de uenige, må retten avgjøre at barnet skal bo fast hos en av dem. Er det særlige grunner, kan retten likevel avgjøre at barnet skal bo fast hos begge.
Hver av foreldrene kan reise sak for retten, se barnelova § 56. Barnevernet er ikke part i en slik sak. Før en sak kan reises, må foreldre med felles barn under 16 år normalt ha møtt til mekling og ha gyldig meklingsattest, jf. barnelova § 51 og § 56 annet ledd. Unntak gjelder blant annet der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot eget barn.
Bor barnet fast hos den ene, kan den andre ikke motsette seg avgjørelser om vesentlige sider av omsorgen, som barnehage og hvor i landet barnet skal bo, jf. barnelova § 37.
Hva barnevernet faktisk kan gjøre
Barnevernets oppgaver er knyttet til barnets omsorgssituasjon. Når barnevernstjenesten får en bekymringsmelding, kan den undersøke og tilby hjelp. Disse reglene tar ikke over barnelovens spørsmål om hvilken forelder barnet skal bo hos.
Det barnevernet kan gjøre, er tre ting.
For det første kan de tilby hjelpetiltak, for eksempel veiledning, samtaler eller en støttekontakt, når barnet har et særlig behov for hjelp på grunn av omsorgssituasjonen, se barnevernsloven § 3-1.
For det andre kan det de har funnet, få betydning i en sak for retten. Retten kan innhente en sakkyndig som snakker med barnet og foreldrene. Se hva gjør en sakkyndig psykolog i barnefordelingssaken.
For det tredje kan de, i alvorlige tilfeller, ta saken videre. Er det alvorlige mangler ved omsorgen i hjemmet, eller er barnet mishandlet, kan barnevernstjenesten sende begjæring til barneverns- og helsenemnda om omsorgsovertakelse etter § 5-1. Barnet flytter da ikke til den andre forelderen etter et vedtak om bosted. Nemnda avgjør at omsorgen overtas, og barnevernet bestemmer hvor barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon.
Det er et skille mellom å flytte barnet og å velge forelder
Mange foreldre tror at en bekymringsmelding fra eksen vil få barnevernet til å si at barnet må bo hos dem. Slik virker det ikke. Barnevernet har ikke myndighet til å «dømme» mellom foreldre.
Har barnevernet funnet bekymringsfulle forhold hos den ene forelderen, kan det likevel få praktisk betydning. Opplysningene kan brukes av den andre forelderen i en sak for retten, og retten vurderer selv hva som er best for barnet. Er det omsorgssvikt eller vold, kan det telle tungt, se barnefordeling når det er psykisk vold eller omsorgssvikt.
Barnets mening
Barnet skal få si sin mening før bosted avgjøres. Etter barnelova § 31 skal barn som har fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, få informasjon og mulighet til å si sin mening. Meningen vektlegges etter alder og modning, og når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Les mer i hvor mye teller barnets mening om fast bosted.
Hva du kan gjøre hvis du er redd for barnet hos den andre
Mener du at barnet ikke har det trygt hos den andre forelderen, er første steg å melde fra til barnevernet. Barnevernstjenesten skal undersøke når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak. Du kan samtidig kreve at retten tar stilling til bosted og samvær, og i en slik sak kan du påberope deg det du mener er grunnlag for bekymringen. Retten kan også bestemme at samvær ikke skal finne sted hvis det ikke er til barnets beste, jf. barnelova § 43.
Barnevernet kan hjelpe med å beskytte barnet underveis, men det avgjør ikke hvem barnet bor hos. Det forblir en sak mellom dere foreldre og retten.
Hamza og Amalie
Hamza og Amalie har gått fra hverandre. De har en datter på 8 år, Lina. Begge vil at Lina skal bo hos dem. Mekling hos familievernet gir ingen avtale, og Amalie får meklingsattest.
Parallelt sender Amalie en bekymringsmelding til barnevernet og skriver at Hamza ofte er sint foran Lina. Barnevernet undersøker, snakker med Lina på skolen og med foreldrene. De konkluderer med at det ikke er grunnlag for tiltak, og henlegger saken. Barnevernet sier ikke noe om hvor Lina skal bo.
Amalie reiser sak ved tingretten med krav om at Lina skal bo fast hos henne. Retten innhenter en sakkyndig, hører Lina på alderstrinnet hennes og avgjør bosted ved dom. Det er retten og ikke barnevernet som avgjør.
Kort oppsummert
- Barnevernet bestemmer ikke hvem av foreldrene barnet skal bo hos. Det avgjøres ved avtale eller dom etter barnelova § 36.
- Før sak for retten må foreldre til barn under 16 år normalt gjennom mekling.
- Barnevernet kan tilby hjelp og i alvorlige tilfeller be nemnda om omsorgsovertakelse, men det er ikke en avgjørelse om bosted mellom foreldrene.
- Barnet skal høres, og fra 12 år teller meningen mye.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.