Kan barnevernet akuttplassere et nyfødt barn?
Ja, barnevernet kan treffe akuttvedtak for et nyfødt barn, men terskelen er høy. Loven sier at det skal legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen. Barnevernet må derfor vurdere mildere løsninger først, for eksempel at mor og barn bor sammen i et senter for foreldre og barn. Vedtaket kan påklages direkte til barneverns- og helsenemnda.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om akuttvedtak for nyfødt barn
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneReglene om akuttvedtak i barnevernsloven § 4-2 gjelder for alle barn, også de som nettopp er født. Vilkåret er det samme: det må være fare for at barnet blir vesentlig skadelidende hvis vedtaket ikke gjennomføres straks.
For nyfødte har loven en tilleggsregel. Ved vurderingen av om det skal treffes akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, «skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen».
Regelen betyr ikke at et nyfødt barn aldri kan flyttes. Den betyr at barnevernet må veie skaden ved å skille barnet fra foreldrene i de første dagene og ukene ekstra tungt. Faren ved å la barnet bli, må være større enn den skaden.
Før fødselen: hva barnevernet kan gjøre
Et akuttvedtak gjelder et barn, og kan derfor først treffes etter at barnet er født. Under svangerskapet kan barnevernet likevel forberede seg. Det kan for eksempel gjelde når sykehuset eller kommunen har meldt bekymring, eller når foreldrene tidligere har mistet omsorgen for eldre barn.
Er en gravid rusmiddelavhengig tatt inn på institusjon uten eget samtykke, kan barnevernstjenesten åpne sak uten den gravides samtykke, tilby frivillige hjelpetiltak og vurdere behovet for tiltak etter fødselen (§ 2-4).
Barnevernet kan også tilby samtaler og planlegging før fødselen, for eksempel om hvem som kan hjelpe den første tiden hjemme. Er foreldrene med på det, kan det legge et grunnlag for løsninger der barnet ikke må flyttes.
Mildere løsninger som skal vurderes først
Barnevernets tiltak skal ikke være mer inngripende enn nødvendig (§ 1-5). For nyfødte er det flere alternativer som kan gi barnet beskyttelse uten at det skilles fra foreldrene:
- frivillig opphold med barnet i et senter for foreldre og barn, der foreldrene får veiledning og omsorgen kan observeres
- utredning i senter for foreldre og barn, enten med samtykke (§ 2-3 første ledd) eller etter vedtak fra nemnda for inntil tre måneder (§ 2-3 annet ledd)
- at den andre forelderen eller noen i nær familie tar hovedansvaret, med foreldrene til stede
- tett oppfølging hjemme med hjelpetiltak, som tilsyn og veiledning
Hvilken løsning som passer, avhenger av hva bekymringen gjelder og hvem som finnes rundt familien.
Har foreldrene takket nei til slike tilbud, kan det få betydning for vurderingen. Det gjør ikke et akuttvedtak lovlig i seg selv. Vilkåret om fare for vesentlig skade må fortsatt være oppfylt.
Samvær og nærhet etter vedtaket
Blir det likevel truffet akuttvedtak, kan lederen av barnevernstjenesten også treffe vedtak om samvær (§ 4-2 annet ledd). For et nyfødt barn er hyppig kontakt viktig for tilknytningen. Foreldrene kan be om samvær flere ganger i uken, og mor kan be om å få amme eller pumpe melk som barnet får.
Barnevernstjenesten skal følge opp foreldrene etter akuttvedtaket og gi tilbud om veiledning (§ 8-2). Det er særlig viktig etter en fødsel, både for mors helse og for at foreldrene skal kunne vise at de kan ta seg av barnet.
Hva som skjer i nemnda etterpå
Nemndlederen skal vurdere akuttvedtaket snarest, om mulig innen 48 timer (§ 14-22). Du kan i tillegg klage direkte til nemnda, og klagen skal avgjøres innen én uke (§ 14-23). I klagen kan du vise til at regelen om nærhet ikke er fulgt, og peke på hvilke mildere løsninger som var mulige.
Barnevernet må sende begjæring til barneverns- og helsenemnda innen seks uker, ellers faller akuttvedtaket bort. Nemnda behandler deretter saken om omsorgsovertakelse.
Barnevernsloven § 5-1 bokstav e har en egen regel for barn som var omfattet av et akuttvedtak som nyfødt. Omsorgsovertakelse kan vedtas hvis det er overveiende sannsynlig at barnet vil komme i en situasjon med alvorlige mangler ved omsorgen, mishandling eller annen alvorlig skade. Regelen gjør det mulig å vurdere fremtiden, selv om barnet aldri har bodd hjemme. Kravet er likevel «overveiende sannsynlig», ikke bare en mulighet.
senter for foreldre og barn i stedet for flytting
Mariam er 24 år og føder sitt første barn på sykehuset. Under svangerskapet har jordmoren meldt bekymring, fordi Mariam har en alvorlig psykisk lidelse og har vært innlagt to ganger det siste året. Faren til barnet er ikke i bildet.
Barnevernet vurderer akuttvedtak, men legger vekt på at Mariam har tatt imot hjelp og at sykehuset beskriver god kontakt mellom henne og babyen de første dagene. Barnevernet tilbyr i stedet opphold i et senter for foreldre og barn. Mariam sier ja, og hun og sønnen flytter dit fra barselavdelingen.
Hadde Mariam vært i en akutt psykose, uten innsikt og uten noen annen voksen til stede, kunne vurderingen blitt en annen. Da kunne faren for barnet være så stor at akuttvedtak var nødvendig, selv med den særlige vekten loven legger på nærhet.
Kort oppsummert
- Akuttvedtak for nyfødt barn er lovlig når det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende.
- Loven krever at det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene rett etter fødselen.
- Barnevernet skal vurdere mildere løsninger først, for eksempel senter for foreldre og barn.
- Et akuttvedtak kan påklages direkte til nemnda, og senere omsorgsovertakelse krever at det er overveiende sannsynlig at omsorgen vil svikte alvorlig.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.