Kan barnet plasseres i fosterhjem i utlandet som frivillig tiltak?
Ja, men bare under strenge vilkår. Barnevernstjenesten kan tilby et konkret fosterhjem eller en institusjon som frivillig hjelpetiltak i en annen stat som har sluttet seg til Haagkonvensjonen 1996. Foreldre med foreldreansvar og barn over 12 år må samtykke. Landet må ha en forsvarlig tilsynsordning, og tilsyn, oppfølging og utgiftsfordeling må være avtalt med myndighetene der. Loven regulerer dette i barnevernsloven § 3-3.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Noen ganger er den beste hjelpen til et barn et opphold i et annet land, for eksempel hos slekt eller i en institusjon med et tilbud barnet trenger. Spørsmålet er om barnevernet har lov til å tilby det. Svaret på spørsmålet om fosterhjem utlandet frivillig finnes i barnevernsloven § 3-3.
Hva § 3-3 tillater
Etter § 3-3 kan barnevernstjenesten tilby et konkret fosterhjem eller en institusjon som hjelpetiltak i en stat som har sluttet seg til Haagkonvensjonen 1996. Staten må være en annen enn den der barnet har sitt vanlige bosted. Bestemmelsen gjelder altså bare for stater som er bundet av konvensjonen. Opphold i et land utenfor konvensjonen kan ikke tilbys som hjelpetiltak etter denne bestemmelsen.
Tilbudet er et hjelpetiltak, ikke et tvangsvedtak. Det betyr at det bygger på frivillighet fra de som har foreldreansvar og fra barnet.
Vilkårene
Paragrafen setter en rekke vilkår. For det første må vilkårene for frivillig hjelpetiltak i fosterhjem eller institusjon etter § 3-2 være oppfylt. Det innebærer at barnet har et særlig behov for hjelp, og at behovet ikke kan ivaretas på annen måte.
Videre må oppholdet være forsvarlig og til barnets beste, og barnets tilknytning til den aktuelle staten skal tillegges særlig vekt. Barnets rett til medvirkning må være ivaretatt, og barnets mening skal tillegges stor vekt.
Forelder med foreldreansvar og barn over 12 år må samtykke til oppholdet. Staten som barnet skal bo i, må ha en forsvarlig tilsynsordning. Gjennomføringen av tilsyn, oppfølging av barnet og fordelingen av utgiftene må være avtalt med myndighetene i den aktuelle staten. Til slutt må vilkårene etter konvensjonens artikkel 33 være oppfylt.
Alle vilkårene må være oppfylt. Mangler ett, kan barnevernstjenesten ikke tilby oppholdet.
Artikkel 33 og samarbeid mellom myndigheter
Konvensjonens artikkel 33 handler om at en myndighet som vurderer å plassere et barn i en annen konvensjonsstat, må rådføre seg med myndighetene der først. Plasseringen forutsetter samtykke fra den andre statens myndigheter. I Norge går slike henvendelser gjennom sentralmyndigheten, som i dag er Bufdir. Mer om rollen står i artikkelen om Bufdir som sentralmyndighet.
I praksis betyr dette at barnevernet må ha avtale med myndighetene i det aktuelle landet før barnet reiser. Foreldrene alene kan ikke avtale det med barnevernet.
Samtykke fra foreldre og barn
Samtykkekravet har to deler. De som har foreldreansvaret, må samtykke, og det samme må barnet hvis det er over 12 år. Er barnet under 12, er det foreldrenes samtykke som gjelder, men barnets mening skal likevel høres og vektlegges, jf. § 1-4 om barnets rett til medvirkning.
Er foreldrene uenige, eller nekter barnet, kan tiltaket ikke gjennomføres som frivillig opphold. Barnevernstjenesten kan da ikke tvinge fram løsningen etter § 3-3. Alvorlige saker kan eventuelt bringes inn for nemnda, men nemnda kan vedta omsorgsovertakelse, ikke et frivillig opphold i et annet land.
Frivilligheten gjør også at samtykket kan trekkes tilbake. Hva som da skjer, avhenger av avtalen om oppholdet og av om vilkårene for tvang er oppfylt.
Barn fra utlandet til Norge
Bestemmelsen gjelder også i motsatt retning. Barnevernstjenesten kan samtykke til at et barn med vanlig bosted i en konvensjonsstat får opphold i et konkret fosterhjem eller en institusjon i Norge, hvis vilkårene i første ledd er oppfylt. Barnevernstjenesten skal søke Utlendingsdirektoratet om oppholdstillatelse for barnet når det er nødvendig, og kan ikke samtykke før barnet har fått tillatelse.
Det finnes også en egen regel om barn som evakueres fra ukrainske myndigheters omsorg på grunn av krigen. Den har egne vilkår, blant annet at det er inngått avtale med kompetente ukrainske myndigheter.
fjortenåring med opphold hos tante
Amina er 14 år og bor med moren i Norge. Hun har store problemer på skolen og er i konflikt med moren. Barnevernstjenesten vurderer at hun trenger et miljø med mer struktur. Amina har en tante i et annet land som er med i Haagkonvensjonen, og både hun og moren ønsker at Amina skal bo der en periode.
Barnevernstjenesten vurderer først at vilkårene i § 3-2 er oppfylt. Den tar kontakt med myndighetene i landet, som vil godkjenne tantens hjem og følge opp med tilsyn. De avtaler hvem som skal betale hva. Moren og Amina, som er over 12, samtykker skriftlig. Først da kan oppholdet starte. Hadde Amina vært 11 år, hadde morens samtykke vært nok, men Aminas mening måtte likevel vært vektlagt.
Kort oppsummert
- Frivillig fosterhjem eller institusjon i utlandet kan tilbys etter § 3-3, men bare i en stat som er med i Haagkonvensjonen 1996.
- Foreldre med foreldreansvar og barn over 12 år må samtykke.
- Landet må ha forsvarlig tilsyn, og tilsyn, oppfølging og utgifter må være avtalt med myndighetene der.
- Konvensjonens artikkel 33 må være oppfylt, og alle vilkårene gjelder samtidig.
- Fosterhjem utlandet frivillig er et hjelpetiltak, ikke et tvangsvedtak.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.