Blir barnet mitt norsk hvis bare far er norsk?

Barn med norsk far blir norsk ved fødselen

Statsborgerloven § 4 sier at et barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger og foreldreskapet følger av barneloven. Loven skiller ikke mellom mor og far, og den stiller ikke krav om at foreldrene er gift eller at barnet er født i Norge.

For et barn med norsk far er det derfor ett spørsmål som avgjør: Er han far etter barneloven? Er svaret ja, er barnet norsk, også om moren er utenlandsk og barnet er født i et annet land.

Dør faren før barnet er født, er det nok at han var norsk statsborger da han døde.

Når farskapet følger av barneloven

Barneloven har tre måter farskapet kan bli fastsatt på.

Den første er ekteskap. Etter barnelova § 3 regnes den mannen som mor er gift med ved fødselen, som far. Det gjelder ikke hvis ektefellene var separert ved bevilling eller dom da barnet ble født.

Den andre er erklæring. Er foreldrene ikke gift, kan faren erklære farskapet under svangerskapet eller etter fødselen etter barnelova § 4. Erklæringen kan gis digitalt til NAV når barnet blir født i Norge, eller ved personlig oppmøte hos for eksempel jordmor, lege, folkeregistermyndigheten eller NAV. Er faren i utlandet, kan han erklære farskapet hos en norsk utenriksstasjon. Erklæringen gjelder bare når den er gitt av den mor har oppgitt som far, eller når mor skriftlig har godtatt den.

Den tredje er dom. Er det uenighet om hvem som er far, kan farskapet fastsettes av domstolen, ofte etter en DNA-test.

For barn født etter assistert befruktning kan mors kvinnelige ektefelle eller samboer bli medmor. UDI skriver at medmorskap og farskap er likestilt i statsborgerskapssaker.

Barn født i utlandet med norsk far

Er barnet født i utlandet, er det ofte utenlandske regler som først bestemmer hvem som er far. Etter barnelova § 85 legges farskap som følger direkte av utenlandsk lov, til grunn i Norge. Er farskapet fastsatt på en annen måte etter utenlandsk lov, kan det godkjennes i Norge etter forskrift eller i det enkelte tilfellet.

UDI skriver at farskap fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder i Norge uten videre. Dommer, vedtak og erkjennelser fra andre land må være godkjent av NAV før de får virkning her.

Før barnet kan få norsk pass, må det som regel ha norsk fødselsnummer. Passmyndigheten krever vanligvis det før passet utstedes. Er ikke foreldrene gift, må dere vise at farskapet er fastsatt av rett norsk myndighet eller godkjent i Norge.

Barn født før 1. september 2006

Dagens statsborgerlov trådte i kraft 1. september 2006. Før det gjaldt statsborgerloven fra 1950, og der var reglene for ugifte norske fedre strengere. UDI beskriver dem slik for barn født mellom 1. juli 1979 og 31. august 2006:

• Var faren norsk og gift med mor, ble barnet norsk ved fødselen.
• Giftet foreldrene seg etter fødselen, men før barnet fylte 18 år og før 31. august 2006, ble barnet norsk fra datoen for ekteskapet.
• Var faren norsk og ikke gift med mor, kunne foreldrene sende en melding om statsborgerskap før barnet fylte 18. Det var bare mulig fra 1. oktober 1999, og barnet ble norsk fra meldingen kom inn.

§ 37 i dagens lov ga barn under 18 år født før 2006 en rett til å bli norske ved melding når faren var norsk og farskapet fulgte av barneloven. Alle som er født før 1. september 2006, har nå passert 18 år, så den retten kan ikke lenger brukes. Ble du ikke norsk på noen av disse måtene, må du søke på vanlig måte etter reglene som gjelder i dag.

Kort oppsummert

• Et barn med norsk far blir norsk ved fødselen når farskapet følger av barneloven, gift eller ikke.
• Farskapet kan følge av ekteskap med mor, en farskapserklæring eller en dom.
• Utenlandske farskap gjelder i Norge når de følger direkte av utenlandsk lov, er nordiske, eller er godkjent av NAV.
• Barn født i utlandet trenger norsk fødselsnummer før de kan få norsk pass.
• For barn født før 1. september 2006 med ugift norsk far gjaldt strengere regler.