Blir barnet norsk hvis far er norsk men farskapet ikke er fastsatt?
Nei, ikke før farskapet er på plass etter barnelova. Statsborgerloven gir barnet norsk statsborgerskap gjennom far bare når farskapet følger av barnelova, det vil si gjennom ekteskap med mor, en gyldig farskapserklæring, en dom eller et utenlandsk farskap som godtas i Norge. Er farskap ikke fastsatt, har barnet ikke noe statsborgerskap å vise til gjennom far, og det kan ikke få norsk pass på det grunnlaget. Når farskapet er fastsatt, trenger barnet ikke søke om statsborgerskap.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvorfor farskapet avgjør statsborgerskapet
Statsborgerloven § 4 sier at et barn blir norsk statsborger ved fødselen hvis faren eller moren er norsk, og foreldreskapet følger av barnelova. Det siste leddet er det sentrale. Det er ikke nok at alle vet hvem faren er, eller at en DNA-test viser det. Han må være far i juridisk forstand.
Er mor norsk, blir barnet norsk gjennom henne, og farskapet betyr ingenting for statsborgerskapet. Spørsmålet om farskap ikke fastsatt og statsborgerskap oppstår derfor nesten bare når mor er utenlandsk og far er norsk.
Siden 1. september 2006 spiller det ingen rolle om foreldrene er gift. Barnet kan bli norsk gjennom en ugift norsk far, men bare når farskapet er etablert på en av måtene barnelova godtar.
Måtene en norsk far blir far på etter barnelova
Barnelova har fire veier:
- Ekteskap: den mannen mor er gift med ved fødselen, regnes som far, jf. barnelova § 3. Det gjelder ikke hvis ektefellene var separert ved bevilling eller dom.
- Erklæring: en ugift far kan erklære farskapet under svangerskapet eller etter fødselen, jf. barnelova § 4. Mor må ha oppgitt ham som far eller godta erklæringen skriftlig.
- Dom: retten kan avsi dom for farskap, normalt etter DNA-analyse.
- Utenlandsk farskap: farskap som følger direkte av loven i et annet land, eller som er fastsatt etter utenlandsk lov, kan legges til grunn etter § 85. UDI opplyser at farskap fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige gjelder i Norge, mens avgjørelser fra andre land må godkjennes av NAV.
Digital erklæring via NAV gjelder bare når barnet er født i Norge. Er barnet født i utlandet, må far erklære farskapet ved personlig oppmøte, for eksempel ved en norsk ambassade.
Når mor er gift med en annen mann
Den vanskeligste situasjonen er når mor er gift med en annen da barnet blir født. Da er ektemannen far etter barnelova § 3, og den norske biologiske faren kan ikke bare erklære farskap. Barnet har da ingen norsk far i lovens forstand, og blir ikke norsk.
Farskapet kan endres på to måter. Den biologiske faren kan erklære farskap etter § 7, men erklæringen må godtas skriftlig både av mor og av ektemannen, og NAV må finne at DNA-analyse viser at han er faren. Godtar ikke ektemannen dette, må det reises sak for retten etter § 6. Først når farskapet er endret, er den norske mannen far, og barnet kan regnes som norsk gjennom ham.
Kristoffer og sønnen i Cebu
Kristoffer er norsk og bor i Ålesund. Kjæresten hans, Joy, er filippinsk og bor i Cebu. De er ikke gift. I februar 2026 får Joy sønnen Elias på et sykehus i Cebu, og Kristoffer står ikke oppført som far på noe norsk dokument.
Elias er ikke norsk på dette tidspunktet. Joy er ikke norsk, og Kristoffer er ennå ikke far etter barnelova. En norsk passøknad for Elias vil bli avslått.
Kristoffer reiser til Manila og erklærer farskapet ved personlig oppmøte på den norske ambassaden. Joy har oppgitt ham som far og godtar erklæringen skriftlig. Myndighetene kan be om DNA-analyse hvis identiteten til noen av dem er uklar, eller hvis det er grunn til å tro at det er gitt uriktige opplysninger for å få norsk statsborgerskap til barnet, jf. barnelova § 4 femte ledd. Her er dokumentene i orden.
Når erklæringen er registrert, er Kristoffer far, og Elias regnes som norsk gjennom ham. Familien søker deretter norsk pass for Elias. De sender ingen søknad om statsborgerskap til UDI.
Hadde Joy vært gift med en annen mann da Elias ble født, ville ektemannen vært far, og Kristoffer måtte gått veien om endring av farskap først.
Hva som skjer hvis farskapet senere endres
Statsborgerloven § 6 regulerer tilfellet der det viser seg at den norske mannen ikke er far. Blir det slått fast, skal barnet som hovedregel regnes som om det aldri har vært norsk, men ikke hvis barnet dermed blir statsløst eller avgjørelsen kommer etter fylte 18 år. Det gjelder ikke hvis barnet dermed blir statsløst, eller hvis endringen skjer etter at barnet har fylt 18 år. Etter søknad kan det også bestemmes at endringen ikke skal få betydning for statsborgerskapet, når særlige grunner taler for det. Da legges det vekt på hvor lang tid som har gått, og om barnet og foreldrene var i god tro.
To særregler er også nyttige å kjenne til. Døde faren før barnet ble født, er det nok at han var norsk da han døde, jf. § 4. Og barn født før 1. september 2006 av en ugift norsk far ble ikke norske automatisk. Etter statsborgerloven § 37 har de rett til å bli norske ved melding før de fyller 18 år, når farskapet følger av barnelova.
Les mer om hvordan farskap erklæres når foreldrene ikke er gift og om farskap for barn født i utlandet.
Kort oppsummert
- Er farskap ikke fastsatt, gir statsborgerskapet til en norsk far ikke barnet norsk statsborgerskap.
- Farskap etableres gjennom ekteskap med mor, erklæring, dom eller et utenlandsk farskap som godtas i Norge.
- Er barnet født i utlandet, må far erklære farskapet ved personlig oppmøte, for eksempel på en ambassade.
- Er mor gift med en annen, må farskapet først endres med DNA og samtykke, eller ved dom.
- Når farskapet er på plass, trenger barnet ingen søknad til UDI, men kan søke norsk pass.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.