Kan barnet mitt ha både norsk og et annet statsborgerskap?

Når barnet blir norsk ved fødselen

Statsborgerloven § 4 sier at et barn blir norsk statsborger ved fødselen hvis faren eller moren er norsk statsborger, og foreldreskapet følger av barneloven. Det spiller ingen rolle om foreldrene er gift, eller om barnet blir født i Norge eller i utlandet. Dør faren før barnet blir født, er det nok at han var norsk da han døde.

Det er altså foreldreskapet som er grunnlaget. Er det tvil om hvem som er far, må farskapet være fastsatt etter norske regler, for eksempel ved erklæring eller dom. Et barn som adopteres av en norsk statsborger før det fyller 18, blir norsk ved adopsjonen hvis adopsjonen gjelder i Norge (§ 5).

Barnet trenger ikke søke om å bli norsk. Statsborgerskapet følger automatisk av loven.

Barn med norsk og annet statsborgerskap: det andre landet bestemmer

Om barnet i tillegg blir borger av et annet land, er det landets sak. Land bruker vanligvis ett av to prinsipper, eller begge:

• Statsborgerskap etter foreldrene. Barnet blir borger fordi mor eller far er det. Norge bruker dette prinsippet.
• Statsborgerskap etter fødested. Barnet blir borger fordi det er født i landet.

Et barn med en norsk mor og en far fra et annet land kan derfor få farens statsborgerskap. Blir barnet født i et tredje land som gir statsborgerskap etter fødested, kan det i tillegg bli borger der. Norsk lov setter ingen grense for hvor mange statsborgerskap barnet har.

Det andre landet kan stille krav om at barnet registreres hos ambassaden eller myndighetene der. Det er det andre landets regler som avgjør hva som må gjøres og når.

Ingen plikt til å velge, men 22-årsregelen gjelder

Norsk lov krever ikke at et barn med flere statsborgerskap velger ett når det blir voksent. Men statsborgerloven § 24 har en regel for norske borgere som vokser opp utenfor Norge.

Den som ble norsk ved fødselen, mister det norske statsborgerskapet ved fylte 22 år hvis hun eller han ikke har bodd i Norge i til sammen to år, eller i til sammen sju år i Norge og de andre nordiske landene. Barnet kan søke om å beholde statsborgerskapet før 22-årsdagen. Søknaden innvilges hvis barnet har tilstrekkelig tilknytning til Norge. Etter statsborgerforskriften § 9-2 regnes tilknytningen som tilstrekkelig hvis barnet har hatt opphold i Norge på til sammen seks måneder før fylte 22 år.

Regelen rammer bare den som har et annet statsborgerskap. Ingen mister det norske statsborgerskapet etter § 24 hvis de da blir statsløse.

Når barnet blir norsk sammen med foreldrene

Ikke alle barn med to statsborgerskap er født med det. Blir en utenlandsk forelder norsk, kan barn under 18 år få norsk statsborgerskap sammen med forelderen etter § 17. Barnet må bo i Norge, og barn over to år må ha bodd her de siste to årene med oppholdstillatelser av minst ett års varighet.

Siden 2020 trenger heller ikke barnet løse seg fra statsborgerskapet det har fra før. Om barnet får beholde det, avgjøres også her av det andre landets lov.

Pass og reiser for barn med to statsborgerskap

Et barn med to statsborgerskap kan ha pass fra begge land. Etter passloven § 4 utstedes ikke norsk pass til barn under 18 år uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge samtykke.

Det utenlandske passet styres av det andre landets regler, og der kan kravene til samtykke være andre. Det kan få betydning hvis foreldrene blir uenige om reiser. Mer om dette står i artikkelen om barn med to statsborgerskap og utenlandsk pass.

Kort oppsummert

• Et barn med norsk mor, eller norsk far når foreldreskapet følger av barneloven, blir norsk ved fødselen, uansett fødested.
• Barn norsk og annet statsborgerskap: Det andre landets regler avgjør om barnet også blir borger der.
• Norge krever ikke at barnet velger statsborgerskap som voksen.
• Barn som vokser opp i utlandet, kan miste det norske ved 22 år uten nok botid, men kan søke om å beholde det.
• Norsk pass til barn krever samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret.