Kan barnet mitt forklare seg for nemnda?
Ja, barnet ditt kan forklare seg for nemnda, men det er nemnda som bestemmer hvordan barnet skal bli hørt. Barnet kan snakke direkte med nemnda, eller nemnda kan oppnevne en talsperson eller en sakkyndig som snakker med barnet og formidler hva det mener. Alle barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke, og meningene skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Barn som har fylt 15 år, er normalt part i saken og har egne partsrettigheter.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnets rett til å bli hørt
Retten følger av barnevernsloven § 1-4. Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder barnet etter barnevernsloven. Det er ingen nedre aldersgrense. Også et barn i barnehagealder kan ha meninger om hvor det vil bo og hvem det vil være sammen med.
Barnet skal få tilpasset informasjon om saken og kunne si fritt hva det mener. Meningene skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet. Det betyr at en 14-årings ønske normalt veier tyngre enn ønsket til en 5-åring, men nemnda må vurdere hvert barn for seg.
Barnet har rett til å bli hørt, men ingen plikt til å si noe. Vil barnet ikke uttale seg, skal det respekteres. Nemnda må da bygge på andre opplysninger om hvordan barnet har det.
Hvordan barnet kan forklare seg for nemnda
Loven nevner tre måter (§ 14-13):
- Direkte til nemnda. Barnet møter nemnda, for eksempel nemndlederen, i en samtale. Samtalen kan holdes uten at foreldrene og kommunen er til stede.
- Gjennom en talsperson. Nemnda oppnevner en voksen som snakker med barnet, ofte flere ganger, og som formidler barnets meninger til nemnda. Talspersonen skal ikke vurdere hva som er best for barnet, bare få frem hva barnet selv mener.
- Gjennom en sakkyndig. En sakkyndig, for eksempel en psykolog, snakker med barnet og gir nemnda en vurdering av hva barnet sier, sett i lys av barnets situasjon.
Det kan også kombineres. Et barn kan ha hatt en talsperson og likevel ønske å treffe nemndlederen.
Samtalene skal tilpasses barnet. Det gjelder hvor de skjer, hvor lenge de varer og hvordan spørsmålene stilles. Barnet skal få vite hva saken handler om, på en måte det forstår, og hva som skjer med det barnet forteller.
Hvem som bestemmer formen
Nemnda avgjør etter en konkret vurdering hvordan barnet skal høres. Allerede i begjæringen skal kommunen opplyse om barnet ønsker å bli hørt, og eventuelt hvordan. Under saksforberedelsen tar nemndlederen stilling til spørsmålet.
Det som teller, er blant annet barnets alder, hva barnet selv ønsker og hvor belastende det vil være. Et barn som tydelig sier at det vil snakke med «de som bestemmer», har gode grunner for å få gjøre det. Et barn som er redd for å havne midt i konflikten mellom voksne, kan være bedre tjent med en talsperson.
Som forelder kan du si fra om hva du mener er riktig for barnet, for eksempel i tilsvaret. Du bestemmer ikke formen, og du skal heller ikke være til stede når barnet snakker med nemnda eller talspersonen.
Når barnet selv er part
Barn som har fylt 15 år, er part i saken så lenge de forstår hva saken gjelder (§ 12-3). En part kan gjøre mer enn å uttale seg. Barnet får innsyn i dokumentene, kan møte i forhandlingsmøtet, får egen advokat oppnevnt som prosessfullmektig og kan selv bringe vedtaket inn for tingretten. Les mer i artikkelen om 15-åringer med egen advokat.
Nemnda kan også gi partsrettigheter til et barn under 15 år hvis hensynet til barnet tilsier det. Kommunen skal i begjæringen opplyse om barnet ønsker det, og hva kommunen mener.
Hva nemnda gjør med det barnet sier
Barnets mening bestemmer ikke utfallet alene, men nemnda kan ikke overse den. Vedtaket skal vise hva barnet mener, og hvilken vekt meningen har fått (§ 14-20). Nemnda må altså forklare hvorfor den eventuelt går imot det barnet ønsker.
Barnet skal også få vite hva opplysningene det gir kan brukes til, og hvem som kan få se dem. Det betyr at barnet må få beskjed om at foreldrene, som parter, normalt kan lese hva barnet har sagt til talspersonen.
Vilde snakker med nemndlederen
Vilde er 12 år og har bodd i fosterhjem i tre år. Faren, Torstein, krever at omsorgsovertakelsen oppheves og at Vilde skal flytte hjem.
Vilde forteller barnevernstjenesten at hun vil fortsette å bo i fosterhjemmet, men at hun ønsker mer tid med faren. Hun sier også at hun vil fortelle det selv. Nemndlederen bestemmer at Vilde skal få snakke med nemndlederen og det fagkyndige medlemmet en ettermiddag før forhandlingsmøtet, uten at foreldrene eller fosterforeldrene er til stede.
Nemnda holder fast ved omsorgsovertakelsen, men utvider samværet. I vedtaket står det at Vilde er tolv år, at hun har gitt uttrykk for en klar og gjennomtenkt mening, og at nemnda har lagt stor vekt på den.
Kort oppsummert
- Barnet kan forklare seg for nemnda direkte, gjennom en talsperson eller gjennom en sakkyndig.
- Nemnda bestemmer formen etter en konkret vurdering av hva som passer for barnet.
- Barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet, og vedtaket skal vise hvilken vekt den har fått.
- Barn over 15 år er normalt part og har egne rettigheter i saken.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.