Kan barnet bo hos den andre forelderen i stedet for i fosterhjem?
Ja, barnet kan bo hos den andre forelderen i stedet for i fosterhjem, hvis den forelderen kan gi forsvarlig omsorg. Når barnet kan bo hos andre forelder, vil det ofte ikke være nødvendig med omsorgsovertakelse, og da skal nemnda heller ikke vedta det. Flyttingen skjer etter barnelova, enten ved at foreldrene blir enige, eller ved at domstolen avgjør hvor barnet skal bo fast. Barnevernstjenesten må vurdere den andre forelderen før den foreslår fosterhjem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Den andre forelderen kommer før fosterhjem
Omsorgsovertakelse etter barnevernsloven § 5-1 krever at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold, og at tiltaket er nødvendig. Kan barnet få god nok omsorg hos sin andre forelder, er en omsorgsovertakelse som regel ikke nødvendig.
Det gjelder også når foreldrene aldri har bodd sammen, eller når barnet bare har hatt samvær med den andre forelderen. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om begge foreldrene er part i saken, også når de ikke bor sammen, se § 12-2.
En forelder kan ikke være fosterhjem for sitt eget barn. Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barnet på grunnlag av et vedtak etter barnevernsloven. En forelder har barnet etter reglene i barnelova. Det er derfor en annen ordning enn fosterhjem i familien, for eksempel hos besteforeldre.
Når foreldrene er enige om at barnet skal flytte
Foreldrene kan selv avtale hvem barnet skal bo fast hos, se barnelova § 36. Er dere enige, kan barnet flytte til den andre forelderen uten vedtak fra barnevernet eller nemnda.
Avtalen bør være skriftlig, og adressen må endres i folkeregisteret. Har bare den ene av dere foreldreansvar, bør dere også vurdere om foreldreansvaret skal endres, slik at den som har barnet, kan ta avgjørelser for det.
Barnevernstjenesten vil ofte følge med en periode etter flyttingen. Den kan tilby hjelpetiltak til den nye bostedsforelderen, og det kan være aktuelt med tilsyn under samvær med den forelderen barnet flyttet fra.
Når foreldrene er uenige
Er dere uenige, må domstolen avgjøre hvor barnet skal bo fast. Saken reises etter barnelova § 56, og som hovedregel må dere ha vært på mekling først. Kravet om mekling gjelder ikke når en av foreldrene er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.
Haster det, kan retten ta en midlertidig avgjørelse etter barnelova § 60. Retten skal gjøre det når det er risiko for at barnet blir utsatt for vold eller behandlet slik at helsen blir utsatt for skade eller fare. Avgjørelsen kan tas før saken er reist.
Barneverns- og helsenemnda kan ikke bestemme hvem av foreldrene barnet skal bo hos. Den kan bare vedta eller avslå omsorgsovertakelse. Men den kan komme til at omsorgsovertakelse ikke er nødvendig fordi den andre forelderen er et godt alternativ.
Hva barnevernstjenesten vurderer hos den andre forelderen
Den andre forelderen blir ikke godkjent på samme måte som et fosterhjem. Barnevernstjenesten vil likevel undersøke om barnet får forsvarlig omsorg der. Det handler om bolig, økonomi og helse, men mest om forholdet til barnet og evnen til å ta seg av det i hverdagen.
Har den andre forelderen ny partner eller andre barn i hjemmet, ser barnevernstjenesten også på hvordan barnet vil få det i den nye familien. Bor forelderen langt unna, må dere tenke på skolebytte og kontakt med venner.
Har forelderen hatt lite kontakt med barnet, kan overgangen ta tid. Barnet trenger kanskje en periode med mer samvær før det flytter fast. Barnets eget syn har stor vekt, særlig når barnet er eldre.
Barnevernstjenesten skal informere foreldre med foreldreansvar om alle vedtak den treffer, også den forelderen som ikke bor med barnet. Har du foreldreansvar og hører om en sak først sent, kan du selv ta kontakt og be om å bli vurdert som omsorgsperson.
Trond, Veronika og sønnen Aksel
Aksel er ti år og bor hos mor, Veronika. Faren Trond har samvær annenhver helg og felles foreldreansvar. Barnevernstjenesten får flere meldinger om at Veronika drikker mye, og at Aksel har vært alene hjemme i flere døgn.
Barnevernstjenesten forbereder en begjæring om omsorgsovertakelse med plassering i fosterhjem. Trond tar kontakt og sier at Aksel kan bo hos ham. Barnevernstjenesten besøker Trond hjemme og snakker med Aksel, som sier at han vil bo hos pappa.
Veronika er først imot, men går med på det etter en samtale med barnevernstjenesten. Foreldrene skriver en avtale om at Aksel skal bo fast hos Trond og ha samvær med mor på dagtid annenhver lørdag. Barnevernstjenesten trekker saken før den blir sendt til nemnda.
Hadde Veronika ikke gått med på avtalen, kunne Trond bedt tingretten om en midlertidig avgjørelse etter barnelova § 60.
Hvis omsorgsovertakelse allerede er vedtatt
Er barnet allerede i fosterhjem, kan den andre forelderen kreve at omsorgsovertakelsen oppheves, med den begrunnelsen at barnet kan bo hos ham eller henne. Nemnda skal oppheve vedtaket når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Kravet kan ikke kreves behandlet de første tolv månedene etter at saken er endelig avgjort.
Har barnet blitt så knyttet til fosterhjemmet at flytting kan føre til alvorlige problemer, kan vedtaket likevel ikke oppheves.
Kort oppsummert
- Barnet kan bo hos andre forelder i stedet for i fosterhjem når den forelderen kan gi forsvarlig omsorg.
- Da er omsorgsovertakelse som regel ikke nødvendig.
- Flyttingen avtales mellom foreldrene eller avgjøres av domstolen etter barnelova.
- Er barnet allerede i fosterhjem, kan den andre forelderen kreve omsorgsovertakelsen opphevet etter tolv måneder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.