Barnekonvensjonen i barnevernet: rettighetene barnet har
Barnekonvensjonen gjelder som norsk lov, og i barnevernssaker gir den barnet rett til at barnets beste er et grunnleggende hensyn, rett til å bli hørt, rett til beskyttelse mot vold og omsorgssvikt og rett til kontakt med foreldrene når det ikke strider mot barnets beste. Konvensjonen er tatt inn i norsk rett gjennom menneskerettsloven § 2. Ved motstrid går den foran andre lover. De fleste rettighetene finnes også i barnevernsloven og Grunnloven § 104, så i praksis er det ofte der du finner dem.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik gjelder barnekonvensjonen i barnevernet som norsk lov
FNs konvensjon om barnets rettigheter er fra 1989. Norge har tatt den inn i menneskerettsloven § 2, sammen med blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det betyr at konvensjonen gjelder som norsk lov, og at du kan vise til den i en barnevernssak på samme måte som til en vanlig lov.
Menneskerettsloven § 3 sier at konvensjonene går foran annen lovgivning hvis det er motstrid. I praksis skjer det sjelden at barnevernsloven og barnekonvensjonen sier ulike ting. Barnevernsloven fra 2021 er skrevet med konvensjonen som mal, og mange av paragrafene i lovens første kapittel gjentar det konvensjonen sier.
Barnets beste i barnevernssaker
Artikkel 3 nr. 1 i barnekonvensjonen sier at barnets beste skal være «et grunnleggende hensyn» ved alle handlinger som berører barn. Det gjelder også for barnevernstjenesten, barneverns- og helsenemnda og domstolene.
Barnevernsloven § 1-3 bruker de samme ordene. I tillegg sier paragrafen at barnevernets tiltak skal være til barnets beste, og at barnets mening er et sentralt moment når barnets beste skal vurderes.
Formuleringen «et grunnleggende hensyn» betyr at barnets beste ikke er det eneste som teller. Foreldrenes rett til familieliv og andre hensyn kan også spille inn. Men barnets beste skal veie tungt, og vedtaket må vise at det er vurdert. Hva som er best for akkurat dette barnet, avgjøres etter en konkret vurdering, ikke etter en fast mal.
Retten til å bli hørt
Artikkel 12 gir et barn som kan danne seg egne synspunkter, rett til å si fritt hva det mener i alle forhold som gjelder barnet. Synspunktene skal få vekt etter alder og modenhet. Barnet skal særlig få mulighet til å bli hørt i saker hos forvaltningen og domstolene, direkte eller gjennom en representant.
I barnevernsloven er dette fulgt opp i § 1-4 om medvirkning. Barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uten at foreldrene har samtykket, og uten at foreldrene får vite om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilpasset informasjon, og det kan ha med seg en tillitsperson (en voksen barnet stoler på) i møter med barnevernet.
Retten til å bli hørt er ikke det samme som retten til å bestemme. Et barn på ti år som sier at det vil bo hjemme, skal bli lyttet til. Men nemnda kan likevel komme til at barnet trenger et annet sted å bo. Da skal vedtaket forklare hvordan barnets mening er vurdert.
Fra 15 år er barnet part i saken etter barnevernsloven § 12-3. Det gir blant annet rett til å se dokumentene og til å klage.
Beskyttelse mot vold og omsorgssvikt
Artikkel 19 pålegger staten å beskytte barn mot alle former for fysisk eller psykisk vold, mishandling og vanskjøtsel (omsorgssvikt) mens de er i foreldrenes eller andres omsorg. Det er en del av grunnlaget for at barnevernet i det hele tatt finnes.
Når et barn ikke kan bo hjemme, gir artikkel 20 barnet rett til særlig beskyttelse og bistand fra staten. Staten skal sikre alternativ omsorg, for eksempel fosterhjem eller institusjon. Ved valget skal det tas hensyn til kontinuitet i oppdragelsen og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.
Kontakt med foreldrene etter en plassering
Artikkel 9 nr. 1 sier at et barn ikke skal skilles fra foreldrene mot deres vilje, unntatt når myndighetene etter loven og med mulighet for rettslig prøving kommer til at det er nødvendig av hensyn til barnets beste. Mishandling og vanskjøtsel nevnes som eksempler.
Artikkel 9 nr. 3 gir barnet rett til å holde regelmessig kontakt med begge foreldrene, med mindre det strider mot barnets beste. Retten ligger hos barnet. Den er ikke bare en rettighet foreldrene har.
I barnevernsloven står dette i § 7-1: barn og foreldre har rett til samvær og kontakt med hverandre, hvis ikke noe annet er bestemt. Nemnda kan bare begrense samværet sterkt eller nekte det når det foreligger sterke og spesielle grunner (§ 7-2).
Malin vil si sin mening
Malin er tolv år. Barnevernstjenesten har undersøkt forholdene hjemme etter flere meldinger fra skolen. Saken skal opp i barneverns- og helsenemnda, og kommunen ber om at Malin flytter i fosterhjem.
Malin vil gjerne bo hos mormor, som bor i samme kommune. Hun sier det til kontaktpersonen sin og ber om å få snakke med nemnda.
Etter barnekonvensjonen artikkel 12 og barnevernsloven § 1-4 har Malin rett til å bli hørt. Hun er under 15 år og er ikke part, men meningen hennes er et sentralt moment i vurderingen av hva som er best for henne. Barnevernstjenesten må også vurdere om noen i familien kan være fosterhjem (§ 9-4), og mormor er et naturlig sted å begynne.
Nemnda kommer til at Malin ikke kan bo hjemme, men at hun kan flytte til mormor når mormor er godkjent som fosterhjem. Vedtaket beskriver hva Malin sa, og hvorfor ønsket hennes fikk vekt. Etter artikkel 9 nr. 3 skal Malin samtidig ha regelmessig kontakt med foreldrene, og nemnda fastsetter samvær annenhver helg.
Slik bruker du konvensjonen i saken din
Du trenger sjelden å vise til konvensjonen alene. Som regel er det enklere å vise til paragrafen i barnevernsloven som sier det samme, og så nevne konvensjonsartikkelen i tillegg. Mener du at et barn ikke er blitt hørt, kan du vise både til barnevernsloven § 1-4 og barnekonvensjonen artikkel 12.
Konvensjonen er også nyttig når loven er uklar. Da skal loven tolkes slik at den stemmer med konvensjonen.
Klager du på et vedtak, eller skriver du et tilsvar til nemnda, kan du peke på hvilken rettighet du mener er krenket, og hva som mangler i vurderingen. Er det et vedtak fra barnevernstjenesten, går klagen til statsforvalteren. Se klage på barnevernet til statsforvalteren.
Kort oppsummert
- Barnekonvensjonen i barnevern gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven § 2 og går foran andre lover ved motstrid.
- Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, men ikke det eneste hensynet.
- Barnet har rett til å bli hørt og til at meningen får vekt etter alder og modenhet, også uten foreldrenes samtykke.
- Barnet har rett til beskyttelse mot vold og omsorgssvikt, og til regelmessig kontakt med foreldrene når det ikke strider mot barnets beste.
- De fleste rettighetene finnes også i barnevernsloven kapittel 1 og Grunnloven § 104.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.