Kan barnehagen nekte å gi barnevernet opplysninger om barnet?
Barnehagen kan ikke nekte å gi opplysninger når barnevernet gir et pålegg etter barnevernsloven § 13-4. Pålegg kan gis i bestemte alvorlige saker, som akuttvedtak og omsorgsovertakelse. Når barnevernet bare spør, uten pålegg og uten samtykke fra foreldrene, har barnehagen taushetsplikt og må holde igjen. Barnehagen må uansett melde selv hvis de ansatte har grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tre situasjoner med ulike regler
Når barnevernet tar kontakt med en barnehage om et barn, er spørsmålet om barnehagen kan si nei. Svaret avhenger av hvilken situasjon dere er i.
Den første er at barnehagen selv er bekymret. Da har de ansatte en selvstendig plikt til å melde etter barnehageloven § 46, og kan ikke la være.
Den andre er at barnevernet ber om opplysninger uten pålegg. Da gjelder barnehagens taushetsplikt, og barnehagen trenger samtykke fra foreldrene.
Den tredje er at barnevernet gir et pålegg etter barnevernsloven § 13-4. Da må barnehagen gi opplysningene.
Når barnevernet bare spør
Barnehageloven § 44 sier at forvaltningslovens regler om taushetsplikt gjelder for alle barnehager. Opplysninger om barnets og familiens personlige forhold er taushetsbelagte. Barnehagen kan derfor ikke uten videre svare på spørsmål fra barnevernet.
Som regel ber barnevernet foreldrene om samtykke før det kontakter barnehagen, og da er det greit å gi opplysninger innenfor det samtykket dekker. Har foreldrene sagt nei, og barnevernet ikke gir pålegg, kan barnehagen nekte å svare. Den bør da si fra om at den bare kan gi opplysninger med samtykke eller etter pålegg.
Det finnes ett viktig unntak. Mener de ansatte at det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, skal de melde fra på eget initiativ. Da hjelper det ikke at foreldrene har sagt nei.
Når barnehagen ikke kan nekte å gi barnevernet opplysninger
Barnevernsloven § 13-4 lar barnevernet og nemnda pålegge offentlige myndigheter å gi taushetsbelagte opplysninger. Barnehageloven § 46 tredje ledd sier at alle som arbeider i barnehagen, plikter å gi opplysninger etter slikt pålegg. Det gjelder både kommunale og private barnehager.
Pålegg kan bare gis når det er nødvendig for å vurdere, forberede og behandle bestemte saker. De viktigste er:
- akuttvedtak og midlertidig flytteforbud
- omsorgsovertakelse og oppheving av den
- fratakelse av foreldreansvar og adopsjon
- samvær etter omsorgsovertakelse
- pålegg om hjelpetiltak når det trengs for å unngå at barnet havner i en situasjon som kan føre til omsorgsovertakelse
Pålegget kan også brukes når nemndas vedtak skal prøves i tingretten. En vanlig undersøkelse som ikke peker mot noen av disse sakene, gir derimot ikke grunnlag for pålegg.
Hva barnehagen må gi, og hva den kan spørre om
Pålegget gjelder opplysninger som er nødvendige for saken. Barnehagen skal ikke sende alt den har om barnet, men det som er relevant. Det er lov å spørre barnevernet hvilken sak pålegget gjelder og hvilke opplysninger de trenger, slik at svaret blir presist.
Barnehagen kan ikke kreve å få se barnevernets saksdokumenter, eller sette som vilkår at foreldrene samtykker. Uenighet om vurderingen er heller ingen grunn til å nekte. Mener barnehagen at barnet har det godt, skal den skrive det. Barnevernet trenger også opplysninger som taler for familien.
Loven sier at opplysninger så langt det er mulig skal hentes inn i samarbeid med familien, eller slik at familien får vite om det. Det er barnevernets ansvar å informere foreldrene, ikke barnehagens.
Kristoffer og fireåringen Liv
Kristoffer (49) er styrer i en privat barnehage. Barnevernet ringer og spør om Liv (4). De forteller at de forbereder en sak om omsorgsovertakelse for nemnda, og at foreldrene har trukket samtykket til at barnevernet snakker med barnehagen.
Kristoffer sier at han ikke kan svare uten samtykke eller pålegg. To dager senere kommer et skriftlig pålegg der barnevernet ber om barnehagens observasjoner av Liv det siste halve året, fravær og kontakten med foreldrene. Kristoffer og den pedagogiske lederen skriver en rapport på fire sider. Den tar med at Liv er mye borte og ofte kommer uten mat, men også at foreldrene alltid møter på foreldresamtalene og at Liv har god språkutvikling.
Barnehagen sender ikke barnets helsekort fra helsestasjonen eller notater om søsknene, fordi pålegget ikke gjelder dem.
Hvis barnehagen likevel nekter
En barnehage som ikke følger et lovlig pålegg, bryter både barnevernsloven og barnehageloven. Det kan føre til at barnevernet eller nemnda tar en avgjørelse på et dårligere grunnlag, og at barnet ikke får den hjelpen det trenger. For en kommunal barnehage er det kommunen som har ansvaret. For en privat barnehage er det eieren og styreren.
Er barnehagen i tvil om pålegget er lovlig, for eksempel fordi det ikke står hvilken sak det gjelder, bør den ta kontakt med barnevernet straks og få det avklart. Tvilen bør ikke føre til at opplysningene blir liggende i flere uker. Saker om akuttvedtak og omsorgsovertakelse har korte frister.
Foreldre kan heller ikke stoppe barnehagen ved å si at de ikke samtykker. Et pålegg gjelder uavhengig av samtykke, og barnehagen kan forklare foreldrene at den har en lovpålagt plikt.
Kort oppsummert
- Barnehagen kan nekte å svare når barnevernet bare spør, uten samtykke og uten pålegg.
- Barnehagen kan ikke nekte å gi barnevernet opplysninger når det gis pålegg etter barnevernsloven § 13-4.
- Pålegg kan gis i bestemte alvorlige saker, som akuttvedtak, omsorgsovertakelse og samvær.
- Barnehagen skal gi det som er nødvendig, også opplysninger som taler for familien.
- Plikten til å melde på eget initiativ gjelder uansett.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.