Kan barnefaren nekte meg å ta abort?

Hva abortloven sier om hvem som bestemmer

Abortloven er skrevet for å sikre den gravide selvbestemmelse. Formålet i § 1 er at gravide skal kunne ta selvstendige beslutninger om egen kropp, basert på objektiv og nøytral informasjon og uten å bli utsatt for press. Samtidig skal loven sikre respekt for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet.

Det konkrete utgangspunktet står i § 3. Gravide har rett til å få utført selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke. Paragraf 7 sier at krav om abort skal settes fram av den gravide. Ingen andre kan kreve det på hennes vegne, med unntak for noen spesielle situasjoner som gjelder gravide under 16 år og gravide uten beslutningskompetanse.

Hva det betyr for faren

Loven gir ikke faren noen rett til å nekte, og ingen rett til å kreve. Han trenger ikke gi samtykke. Han trenger heller ikke å bli spurt. Han kan si hva han mener, og du kan høre på det, men det er du som avgjør.

Det samme gjelder motsatt vei. Vil du fullføre svangerskapet, og han vil at du tar abort, har han ikke noe rettslig grunnlag for å kreve det. Trusler eller tvang for å få deg til å ta abort er straffbart. Opplever du press eller vold, kan du kontakte politiet eller en helsetjeneste.

Selv om du skulle være gift med faren, er det ingen forskjell. Ekteskap gir ikke ektefellen en rett til å bestemme over svangerskapet.

Etter 18. uke

Er du kommet forbi 18. svangerskapsuke, kreves det tillatelse fra en abortnemnd. Nemnda skal gi tillatelse hvis ett av disse vilkårene er oppfylt:

• svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet medfører fare for din fysiske eller psykiske helse
• graviditeten er et resultat av voldtekt, incest eller andre seksuallovbrudd
• det er sannsynlig at fosteret har en alvorlig tilstand eller vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødsel
• medisinske forhold ved fosteret, forhold ved deg eller livssituasjonen din gjør svangerskap, fødsel eller omsorg for barnet særlig krevende

Nemnda skal legge betydelig vekt på hvordan du selv oppfatter situasjonen. Du har rett til å møte i nemnda og legge fram saken muntlig, og kan ha med en støtteperson. Barnefaren er ikke part i saken.

Etter utgangen av 22. svangerskapsuke kan abort bare utføres hvis det er klart at fosteret vil dø under svangerskapet eller kort tid etter fødselen.

Hvilken hjelp du har krav på

Gravide som vurderer abort har rett til veiledning i valget mellom å fullføre svangerskapet og å ta abort. De har også rett til informasjon om offentlige velferdsordninger og tjenestetilbud (abortloven § 6). Trenger du hjelp til å sette fram kravet om abort, skal helsepersonell gi deg individuelt tilpasset hjelp. Dette er tilbud til deg, og loven gir barnefaren ikke noe tilsvarende krav på veiledning eller beslutningsrett.

Er du under 16 år

Er du under 16 år og krever abort, gjelder reglene i pasient- og brukerrettighetsloven om at foreldrene eller andre med foreldreansvar skal få informasjon. Det er foreldrene dine som skal informeres, ikke barnefaren. Er du ikke i stand til å forstå situasjonen, kan foreldrene kreve abort på dine vegne, men da skal du først ha fått veiledning, og motsetter du deg inngrepet, kan det ikke gjennomføres.

Når faren får rettigheter

Farens rettigheter begynner først når barnet er født og farskapet er fastsatt. Da kan han få foreldreansvar og samvær, og da har han også plikt til å forsørge barnet. Hvordan farskap erklæres, står i erklære farskap som ugift. Les også om foreldreansvar når foreldrene er ugifte.

Kort oppsummert

• Barnefaren kan ikke nekte deg å ta abort, og kan heller ikke kreve at du gjør det.
• Til utgangen av 18. svangerskapsuke har du rett til selvbestemt abort etter abortloven § 3.
• Kravet om abort skal settes fram av den gravide selv.
• Etter 18. uke avgjør en abortnemnd, og etter 22. uke kan abort bare utføres hvis det er klart at fosteret vil dø.
• Farens rettigheter og plikter oppstår når barnet er født og farskapet er fastsatt.