Kan barna få forskudd på arv fra en forelder under vergemål?
Ja, barna kan få forskudd på arv fra en forelder under vergemål, men bare med samtykke fra statsforvalteren. Forskudd kan bare gis til en livsarving, altså et barn eller en annen etterkommer. Vilkåret er enten at det foreligger et særlig behov, eller at skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter viser at forskuddet er i samsvar med forelderens ønske. Statsforvalteren avgjør etter en samlet vurdering.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem kan få forskudd, og hvem avgjør?
Et forskudd på arv er penger eller verdier som en arvelater gir til en arving mens hun fortsatt lever. Forskuddet skal så trekkes fra arven senere. Når det er vergen som gir forskuddet på vegne av en forelder, er det vergemålsloven § 41 annet ledd som gjelder. Vergen kan, med statsforvalterens samtykke, gi arveforskudd til en livsarving. Livsarving betyr barn, barnebarn og andre etterkommere i rett linje.
Det betyr at vergen ikke kan gi forskudd til en søster, en nevø eller en venn. Slike overføringer er gaver, og de følger det som gjelder for gaver i første ledd: bare skikk og bruk, eller med samtykke hvis beløpet er stort. Forskjellen på gave og forskudd er forklart i en egen artikkel om gave og forskudd på arv.
To vilkår for forskudd: særlig behov eller holdepunkter
Samtykke gis bare hvis ett av to vilkår er oppfylt. Det første er at det foreligger et særlig behov for forskuddet. Loven sier ikke hva særlig behov er, men tanken er at det må være noe mer enn et vanlig ønske om å få pengene tidligere. Alvorlig sykdom eller gjeld som truer boligen kan være eksempler. Det er statsforvalteren som vurderer hver sak for seg.
Det andre vilkåret er at det foreligger skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at forskuddet er i samsvar med ønsket til den som er under vergemål. Det kan være et brev, en e-post, et notat i journalen, en uttalelse mor har gitt til legen, eller noe hun har fortalt flere kan bekrefte. Også muntlige uttalelser kan være holdepunkter, men skriftlig dokumentasjon veier tyngst.
Slik går vergen fram
Vergen søker statsforvalteren om samtykke og begrunner søknaden. Der bør det stå hvem som skal få pengene, hvor mye, hvorfor, hva som er mors økonomi, og hvilke holdepunkter som finnes. Vergen bør også skrive at forskuddet skal avkortes i arven, og opplyse de andre livsarvingene.
Før vergen søker, skal vergen så vidt mulig høre mor (§ 33). Statsforvalteren vil også se hva mor selv har ment. Mor kan fortsatt ha evnen til å si fra, og er ikke fratatt handleevnen, kan hun selv gi forskuddet. Vergen skal støtte henne i å utøve den, i samsvar med hennes ønsker.
Er vergen selv mottaker, eller står mottakeren vergen nær, har vergen en egeninteresse. Da kan vergen være inhabil etter § 34, og statsforvalteren må oppnevne en setteverge. Det gjelder særlig når vergen er et av barna som skal motta forskudd.
Hensynet til forelderens egen økonomi
Statsforvalteren spør først om forelderen kan unnvære pengene. Vergen skal ivareta interessene til den som har verge (§ 31), og pengene skal blant annet dekke egne utgifter i årene som kommer, som sykehjemsplass, tannlege eller hjelpemidler. Er formuen liten, vil statsforvalteren være tilbakeholden selv om barnet har et reelt behov. En forelder med god råd og et klart uttrykt ønske har lettere for å få saken innvilget.
Er barna uenige om forskuddet, kan de ta kontakt med statsforvalteren. Statsforvalteren avgjør etter en samlet vurdering, og avkorting i arven sørger for at forskuddet ikke gir ett barn mer enn de andre til slutt.
Avkorting i arven
Et forskudd er et forskudd bare hvis det blir trukket fra senere. Det følger av arveloven § 75: En ytelse til en livsarving skal avkortes i arven hvis det var satt som betingelse. Betingelsen bør være skriftlig og kjent for de andre livsarvingene. Avkortingsbeløpet settes til verdien da ytelsen ble mottatt. Er beløpet større enn arven, trenger arvingen ikke betale noe tilbake. Avkortingen påvirker bare fordelingen mellom livsarvingene, og ikke for eksempel ektefellens andel eller hva arvelateren kan rå over ved testament.
Ulrik, Vilde og Yusuf
Reidun er 79 år og har demens. Sønnen Ulrik er verge. Reidun har tre barn, Ulrik, Vilde og Yusuf, og eier en bolig og 1,1 million kroner i sparepenger. Vilde mister jobben og kan ikke betale terminene på boliglånet. Hun trenger 150 000 kroner.
I en mappe finner Ulrik et brev Reidun skrev i 2021: hun vil hjelpe barna hvis de havner i økonomiske vanskeligheter. Dette er et skriftlig holdepunkt. I tillegg har Vilde et særlig behov. Ulrik søker statsforvalteren, legger ved brevet, forklarer Vildes situasjon og skriver at 150 000 kroner skal avkortes i hennes arv. Han sender kopi til Yusuf. Statsforvalteren samtykker.
Etter Reiduns død er boet på 900 000 kroner. Med avkorting regnes de 150 000 med: 1 050 000 delt på tre er 350 000 per barn. Vilde har fått 150 000 og får 200 000 til, mens Ulrik og Yusuf får 350 000 hver. Fordelingen blir lik, siden Vilde har fått en del av arven på forhånd.
Kort oppsummert
- Forskudd på arv fra en forelder under vergemål krever statsforvalterens samtykke.
- Forskudd kan bare gis til en livsarving.
- Vilkåret er særlig behov, eller skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at forskuddet er i samsvar med forelderens ønske.
- Forskudd på arv fra en forelder under vergemål bør avkortes i arven, og betingelsen bør være skriftlig og kjent for de andre.
- Er vergen selv mottaker, kan vergen være inhabil.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.